Den tredje fristelsen

Jesus seiret også i den andre fristelsen. Og nå viser Satan seg slik han virkelig er. Selv om han har falt, er han en mektig engel. Han erkjenner åpent at han er lederen for opprøret, og at han er “denne verdens fyrste”.SH 84.2

Satan tok nå Jesus med opp på et høyt fjell og lot alle verdens riker og deres herlighet passere som et panorama. Sollyset skinte på byer og templer, på marmorslott og over fruktbare marker og frodige vingårder. Alle spor av det onde var skjult. Jesus, som nettopp hadde vært vitne til mørke og trøstesløshet, så nå et syn av uovertruffen skjønnhet og herlighet. Da hørtes fristerens stemme: “Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.”SH 84.3

Jesu misjon kunne bare fullbyrdes gjennom lidelse. Foran ham var det sorger, motgang og kamp, og en vanærende død. Han måtte bære hele verdens synd, og han måtte holde ut å bli skilt fra sin Fars kjærlighet. Nå tilbød fristeren å gi avkall på den makten han hadde tilranet seg. Kristus kunne unngå den fryktelige fremtiden hvis han bare anerkjente Satans herredømme. Men å gjøre det ville være å overlate seieren til fienden. Det var da Satan prøvde å opphøye seg selv over Guds Sønn, at han syndet i himmelen. Hvis han fikk overhånd nå, ville det bety seier for opprøret.SH 84.4

Da Satan sa til Jesus: “Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil,” sa han noe som bare var delvis sant. Han sa det for å fremme sin egen bedragerske hensikt. Satan hadde fravristet Adam herredømmet, men Adam var Skaperens stedfortreder. Han hadde ikke noe selvstendig herredømme. Jorden hører Gud til, og han har overgitt alle ting til sin Sønn. Adam skulle herske under Kristus. Da Adam sviktet sitt herredømme og gav det til Satan, var Kristus fremdeles den rettmessige konge. Herren hadde sagt til kong Nebukadnesar: “Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil.”5 Satan kan bare utøve sin tilrante myndighet i den utstrekning Gud tillater det.SH 84.5

Da fristeren tilbød Jesus verdens riker og deres herlighet, ville han at Jesus skulle oppgi det virkelige kongedømme over verden og være underlagt Satan.SH 84.6

Det var dette herredømme jødene satte sine forhåpninger til. De ønsket et rike av denne verden. Hvis Kristus hadde gått med på å tilby dem et slikt rike, ville de med glede ha tatt imot ham. Men det var tynget av syndens forbannelse med all dens smerte. Kristus sa til fristeren: “Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.”SH 85.1

Han som hadde gjort opprør i himmelen, tilbød Kristus denne verdens riker. På den måten ville han kjøpe ham til å anerkjenne det ondes prinsipper. Men Kristus ville ikke la seg kjøpe. Han var kommet for å opprette et rettferdighetens rike, og han ville ikke oppgi sitt forsett. Satan kommer til menneskene med den samme fristelsen, og her har han større hell enn hos Kristus. Han tilbyr dem denne verdens herlighet på det vilkår at de vil anerkjenne hans overhøyhet. Han forlanger at de skal gi opp å være rettskafne, at de ikke skal bry seg omsamvittigheten, og at de skal gi etter for selviskhet.SH 85.2

Kristus pålegger dem først å søke Guds rike og hans rettferdighet. Men Satan er ved siden av dem og sier: Hva som enn kan være sant når det gjelder et evig liv, må dere tjene meg for å få fremgang her i verden. Deres velferd ligger i mine hender. Jeg kan gi dere rikdom, fornøyelser, ære og lykke. Lytt til mitt råd! Bli ikke offer for selsomme forestillinger om ærlighet og selvoppofrelse! Jeg skal bane veien for dere. Mange mennesker blir bedratt på denne måten. De går med på å leve for å tjene seg selv, og Satan er tilfreds. Mens han lokker dem med håpet om verdslig herredømme, blir han herre over deres sjel. Men han tilbyr noe som han ikke har rett til å gi, og som snart skal bli tatt fra ham. Til gjengjeld tar han fra dem deres hjemmel til den arv som Guds barn skal få.SH 85.3