Hyrden og sauene

“Den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.” Kristus er både døren og hyrden. Han går inn gjennom seg selv. Det er ved sitt eget offer han blir hyrde for sauene. “Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.”SH 360.2

Sauene er noen av de mest fryktsomme og hjelpeløse av alle skapninger. I Østen må hyrden vise en utrettelig og uopphørlig omsorg for saueflokken. I gammel tid likesom nå var det liten trygghet utenfor bymurene. Røverbander fra omflakkende stammer, eller rovdyr som hadde gjemt seg i fjellterrenget, lå på lur for å overfalle saueflokken. Hyrden holdt vakt over dyrene han hadde ansvar for, fullt klar over at han risikerte sitt eget liv. Jakob, som gjette Labans kveg på beitemarkene ved Karan, beskriver sitt eget utrettelige arbeid på denne måten: “Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke søvn på mine øyne.”4 Det var mens David gjette farens sauer at han helt alene gikk til kamp mot en løve og en bjørn og reddet lammet ut av gapet på dem.SH 360.3

Hyrden leder flokken over fjell og høyder, gjennom skog og ville kløfter og bort til gressmarker langs elven. I ensomme nattetimer på fjellet våker han over den. Han verner den mot røvere og tar seg varsomt av de dyrene som er syke og svake. Slik blir hans liv knyttet til hjordens. En sterk og øm hengivenhet binder ham til dem han har omsorg for. Uansett hvor tallrik flokken er, kjenner hyrden hver enkelt sau. Hver av dem har sitt navn og svarer når hyrden roper.SH 360.4