Med Bibelen og naturen som lærebøker

Som barn fikk Jesus ikke undervisning i synagogeskolen. Moren var hans første menneskelige lærer. Fra henne og fra profetenes bokruller lærte han om himmelske ting. På morens fang ble han nå undervist om det samme som han selv hadde talt gjennom Moses til Israel. Da han gikk fra barndommen og over i ungdomsalderen, søkte han ikke til rabbinernes skoler. Han behøvde ikke den utdanning han kunne få på slike steder, for Gud var hans lærer.SH 41.4

Under Jesu virksomhet var det noen som spurte: “Hvor har han sin lærdom fra, han som selv ikke har fått noen opplæring?”3 Dette betyr ikke at han manglet lesekyndighet, men bare at han ikke var blitt undervist av rabbinerne. Han tilegnet seg kunnskap på samme måten som vi gjør. Hans inngående kjennskap til Guds ord viser hvor flittig han hadde brukt sine unge år til å granske det. Og foran ham lå det store biblioteket bredt ut: Guds skaperverk. Han som hadde skapt alle ting, lærte av det han selv hadde skrevet på jord, hav og himmel. Borte fra verdens vanhellige liv samlet han et forråd av kunnskap fra naturen. Han studerte livet hos planter, dyr og mennesker.SH 41.5

Fra sine tidligste år var han opptatt av en eneste ting: Han levde for å velsigne andre. Til dette fant han hjelpemidler i naturen. Nye tanker om midler og metoder slo plutselig ned i hans sinn når han studerte plante- og dyrelivet. Fra de ting han hadde sett, hentet han stadig illustrasjoner som han kunne gjøre bruk av når han fremholdt Guds levende ord. De lignelsene han gjerne benyttet når han underviste om sannheten, viser hvor åpent hans sinn var for påvirkning fra naturen, og hvordan han hadde samlet åndelig kunnskap fra omgivelsene i det daglige liv.SH 42.1

Slik ble betydningen av Guds ord og gjerninger åpenbart for Jesus, idet han forsøkte å forstå sammenhengen i alt. Himmelske vesener var med ham, og hans sinn var preget av hellige tanker og betraktninger. Fra den første stund forstanden begynte å gry, vokste han stadig i åndelig modenhet og i kunnskap om det som er sant og rett.SH 42.2

Hvert barn kan tilegne seg kunnskap slik som Jesus gjorde. Når vi ønsker å bli kjent med vår himmelske Far gjennom hans ord, vil engler komme nær til oss, sinnet vil bli styrket, og karakteren vil bli høynet og foredlet. Vi blir mer lik vår frelser. Når vi betrakter det skjønne og herlige i naturen, vil vi elske Gud høyere. Mens sinnet blir fylt med ærefrykt, blir sjelen styrket ved å komme i kontakt med Gud gjennom hans skaperverk. Samfunn med Gud i bønn utvikler de sjelelige og moralske evner. De åndelige krefter blir styrket når vi vender oss til å tenke på åndelige ting.SH 42.3

Jesus levde hele tiden i harmoni med Gud. Mens han var barn, tenkte og snakket han som et barn. Men ikke noe spor av synd skjemte Guds bilde i ham. Likevel var han ikke fritatt for fristelser. Folk i Nasaret var kjent for sin ugudelighet. Hvor dårlig et rykte de hadde, kommer frem i spørsmålet fra Natanael: “Kan det komme noe godt fra Nasaret?”4 Jesus måtte leve på et sted hvor hans karakter ville bli satt på prøve. Det var nødvendig for ham stadig å være på vakt for å kunne bevare sin renhet. Han var utsatt for alle de konflikter vi møter, for at han kunne være et eksempel for oss både i barndommen, ungdommen og i voksen alder.SH 42.4

Satan var utrettelig i sine anstrengelser for å vinne seier over barnet fra Nasaret. Fra sine tidligste år ble Jesus beskyttet av himmelske engler. Likevel var hans liv en eneste langvarig kamp mot mørkets makter. At det på jorden skulle finnes et eneste menneske som ikke var påvirket av det onde, var en forargelse og en plage for mørkets fyrste. Han lot ikke noe middel være uprøvd for å fange Jesus i sine snarer. Ikke noe menneske vil noen gang bli kalt til å leve et hellig liv under en så hard kamp mot fristelse som vår frelser ble.SH 42.5

Jesu foreldre var fattige mennesker som var avhengige av sitt daglige slit. Han var fortrolig med fattigdom, selvfornektelse og savn. Dette ble til beskyttelse for ham. I hans virksomme liv var det ingen ledige øyeblikk som innbød til fristelse. Ingen formålsløse timer åpnet veien for dårlig selskap. Så langt det var mulig, stengte han døren for fristeren. Hverken vinning eller fornøyelse, bifall eller klander kunne bevege ham til å samtykke i en uriktig handling. Han var klok nok til å oppdage det som var ondt, og sterk nok til å stå imot det onde.SH 42.6

Jesus var den eneste syndfrie som noen gang har levd på jorden. Likevel oppholdt han seg nesten tretti år blant de ugudelige innbyggerne i Nasaret. Dette er en irettesettelse til dem som mener at de er avhengige av omgivelser, hell eller gode kår for å kunne leve et ulastelig liv. Fristelse, fattigdom og motgang er nettopp den skolen som er nødvendig for å utvikle renhet og fasthet.SH 43.1