Gud har omsorg

Bibelen viser oss Gud i det høye og hellige, ikke i en tilstand av uvirksomhet, ikke i taushet og ensomhet, men omgitt av titusen ganger titusen og tusen ganger tusen hellige vesener som er klare til å gjøre hans vilje. Ved midler som vi ikke har noen forestilling om, er han i aktiv forbindelse med hver enkelt del av sitt rike. Men det som er midtpunktet for hans og hele himmelens interesse, er denne lille prikk av en verden med de mennesker som han gav sin enbårne Sønn for å frelse. Gud bøyer seg ned fra sin trone og hører de undertryktes rop. På enhver oppriktig bønn svarer han: Her er jeg! Han løfter opp dem som lider nød og blir tråkket på. Han lider med oss i alle våre trengsler. Hans engel er nær for å fri oss ut fra hver eneste fristelse og prøve.SH 265.3

Ikke engang en spurv faller til jorden uten at Gud legger merke til det. Satans hat til Gud får ham til å hate alt og alle som Jesus har omsorg for. Han prøver å skjemme det som Skaperen har frembrakt, og det er en lyst for ham å ødelegge selv umælende skapninger. Det er bare ved Guds beskyttende omsorg at fuglene blir bevart, så de kan glede oss med sin frydefulle sang. Han glemmer ikke engang spurvene. “Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.”SH 265.4

Jesus sier videre: Slik som dere kjennes ved meg for menneskene, vil jeg kjennes ved dere overfor Gud og de hellige engler. Dere skal være mine vitner på jorden, kanaler som min nåde kan flyte gjennom til frelse for verden. Slik vil jeg være deres stedfortreder i himmelen. Faderen ser ikke på deres mangelfulle karakter. Han ser dere kledd i min fullkommenhet. Gjennom meg skal dere få himmelens velsignelser. Enhver som bekjenner meg ved å ta del med meg i min oppofrelse for de fortapte, skal jeg kjennes ved og gjøre delaktig i de gjenløstes herlighet og glede.SH 266.1

Den som vil bekjenne Kristus, må ha Kristus boende i seg. Han kan ikke gi andre det han selv ikke har fått. Disiplene kunne kanskje tale flytende om læresetninger. De kunne gjenta Kristi egne ord. Men hvis de ikke eide hans saktmodighet og kjærlighet, bekjente de ham ikke. Et sinnelag som er motsatt av Kristi sinnelag, vil fornekte ham, uansett bekjennelse. Mennesker kan fornekte Kristus ved å snakke ondt om andre, ved tåpelig tale og ved usanne og uvennlige ord. De kan fornekte ham ved å unndra seg livets byrder og ved å hengi seg til syndige fornøyelser. De kan fornekte ham ved å følge verdens skikker, ved uhøflig opptreden, ved å dyrke sine egne meninger, ved å rettferdiggjøre seg selv, ved å kjæle for tvil, ved å nære unødige bekymringer og ved å bli værende i mørket. På alle disse forskjellige måter erklærer de at Kristus ikke er i dem. “Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.”SH 266.2

Jesus sa til sine disipler at de ikke måtte håpe på at verdens fiendskap mot evangeliet ville bli overvunnet, og at motstanden ville ta slutt etter en tid. Han sa: “Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.” Det er ikke evangeliets skyld at det oppstår strid på denne måten, men er en følge av den motstand det vekker. Av all forfølgelse er ingen så tung å bære som uoverensstemmelser i hjemmet, og når inderlige vennskapsbånd blir brutt. Men Jesus sier: “Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd.”SH 266.3

Tjenesten for Kristus er en stor ære og et hellig tillitsverv. Jesus sier: “Den som tar imot dere, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.” Ingen vennlig handling som blir gjort mot dem i hans navn, vil bli upåaktet eller uten lønn. På samme vennlige måte tar han imot de svakeste og ringeste i Guds familie, de som er lik små barn i troen og kunnskapen om Jesus. “Den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.”SH 266.4

Slik avsluttet Jesus sin undervisning. I hans navn drog de tolv utvalgte ut slik som han hadde gjort, for “å forkynne et gledesbudskap for fattige, ... for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren”. Matt 10; Mark 6, 7-11; Luk 9, 1-6SH 266.5