De ville gjøre Jesus til konge

I løpet av dagen ble denne overbevisningen stadig sterkere. Denne handlingen, som satte kronen på verket, gav dem sikkerhet for at den befrieren de så lenge hadde ventet på, var iblant dem. Folkets forhåpninger stiger stadig. Her står han som skal gjøre Judea til et jordisk paradis, et land som flyter med melk og honning. Han kan tilfredsstille alles lengsler. Han kan knekke de forhatte romernes makt. Han kan befri Juda og Jerusalem. Han kan helbrede de soldatene som blir såret i kamp. Han kan forsyne hele hærer med mat. Han kan seire over nasjonene og gi Israel det herredømme de så lenge har traktet etter.SH 278.2

I sin begeistring er folket beredt til å krone ham til konge med det samme. De ser at han ikke gjør noe for å tiltrekke seg oppmerksomhet eller sikre seg selv ære. Her er det en vesentlig forskjell på ham og prestene og rådsherrene, og de frykter for at han aldri vil gjøre krav på Davids trone. Etter felles rådslagning blir de enige om å ta ham med makt og utrope ham til Israels konge. Disiplene gjør felles sak med mengden ved å erklære at han er den rettmessige arving til Davids trone. De sier at det er av beskjedenhet han avslår en slik ære. La bare folket få hylle sin befrier! La de arrogante prestene og rådsherrene bli tvunget til å ære ham som kommer med myndighet fra Gud!SH 278.3

Med iver forbereder de seg på å gjennomføre sitt forsett. Men Jesus ser hva som er i gjære, og han forstår det de ikke skjønner: hva en slik utvikling ville føre til. Alt nå er prestene og rådsherrene ute etter ham. De anklager ham for å dra folket bort fra dem. Vold og opprør ville bli følgen av et forsøk på å sette ham på tronen, og arbeidet for det åndelige riket ville bli hindret. Denne utvikling må stanses øyeblikkelig. Jesus kaller disiplene til seg og ber dem ta båten og dra tilbake til Kapernaum med det samme, og overlate til ham å sende folket bort.SH 279.1

Aldri før hadde disiplene følt at et pålegg fra Jesus var så umulig å utføre. De hadde lenge håpet at en folkebevegelse skulle sette Jesus på tronen. De kunne ikke holde ut tanken på at all denne begeistringen skulle bli uten resultater. Folkemengden som var kommet sammen for å feire påsken, var ivrig etter å få se den nye profeten. For tilhengerne hans syntes dette å være den gylne anledning til å sette deres kjære mester på Israels trone. Oppglødd som de var av denne nye ambisjon, var det tungt for dem å dra av sted alene og la Jesus bli tilbake på denne øde stranden. De protesterte mot dette, men nå talte Jesus med en myndighet som han aldri før hadde benyttet seg av overfor dem. De visste at ytterligere motstand fra deres side ville være nytteløs, og i taushet begav de seg ned mot sjøen.SH 279.2

Jesus gir nå folkemengden beskjed om å spre seg, og hans opptreden er så bydende at ingen våger å sette seg imot. Hyllingsropene forstummer på leppene deres. Nettopp som de er i ferd med å gå frem og gripe fatt i ham, blir de stanset, og det glade, ivrige blikket i ansiktene deres forsvinner. I denne folkemengden finnes det sterke personligheter, menn med fast besluttsomhet. Men Jesu kongelige holdning og hans rolige, men bydende ord demper forvirringen og gjør at det ikke blir noe av planene deres. De medgir at han har en makt som overgår all jordisk myndighet, og uten innvendinger finner de seg i det han sier.SH 279.3