Et verk av Den Hellige Ånd

Nikodemus var fremdeles rådvill, og Jesus benyttet vinden for å illustrere hva han mente: “Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden.”SH 116.7

Man hører vinden suse i trærne, og bladene rasler. Likevel er den usynlig, og ingen vet hvor den kommer fra eller hvor den går hen. Slik er det også med Den Hellige Ånds gjerning i hjertet. Den kan like lite forklares som vindens bevegelser. En person er kanskje ikke i stand til å angi nøyaktig tid eller sted eller etterspore alle omstendigheter i forbindelse med sin omvendelse. Men det beviser ikke at han ikke har vendt om. Ved en kraft som er like usynlig som vinden, virker Kristus stadig på hjertet. Litt etter litt, og kanskje uten at man selv aner det, blir det øvd en innflytelse som drar sjelen til Kristus. Dette kan skje ved at våre tanker kretser om ham, ved at vi leser Guds ord eller hører Ordet forkynt. Plutselig, idet Ånden taler mer direkte til en person, vil han med glede overgi seg til Jesus. Mange kaller dette en plutselig omvendelse. Men den er resultatet av at Guds Ånd stadig har virket med sin dragende makt. Det er en tålmodig, langvarig prosess.SH 118.1

Selv om vinden er usynlig, har den virkninger som både kan ses og føles. Slik vil Åndens gjerning i sjelen vise seg i enhver handling hos den som har opplevd dens frelsende kraft. Når Guds Ånd tar hjertet i besittelse, forvandler den livet. Syndige tanker legges bort, onde handlinger blir oppgitt, og kjærlighet, ydmykhet og fred kommer i stedet for sinne, misunnelse og strid. Glede tar sorgens plass, og ansiktet reflekterer lyset fra himmelen. Ingen ser den hånden som løfter byrden av, eller oppfatter lyset fra himmelen. Velsignelsen kommer når sjelen overgir seg til Gud i tro. Da skaper den kraften som ikke noe menneske kan se, et nytt menneske i Guds bilde.SH 118.2

For det begrensede menneskesinnet er det umulig å fatte frelsesplanen. Det er en hemmelighet som overgår menneskelig kunnskap. Men den som går over fra døden til livet, vil vite at det er en guddommelig virkelighet. De første skritt på gjenløsningens vei kan vi oppleve her og nå ved personlig erfaring, men resultatet varer evig.SH 118.3

Mens Jesus talte, trengte noen sannhetsglimt inn i rådsherrens sinn. Den Hellige Ånds milde, stillferdige innflytelse gjorde inntrykk på ham. Likevel forstod han ikke fullt ut Jesu ord. Han var ikke så opptatt av hvor nødvendig det var å bli født på ny, som av måten det skulle skje på. Med undring spurte han: “Hvordan kan dette skje?”SH 118.4

Jesus svarte: “Du er en lærer for Israel og vet ikke det?” En som var betrodd å undervise i religion, burde virkelig ikke være uvitende om så viktige ting! Jesus lot Nikodemus forstå at han i stedet for å føle seg irritert over sannhetens tydelige ord, heller burde ha meget beskjedne tanker om seg selv på grunn av sin åndelige uvitenhet. Jesus talte med en slik høytidelig verdighet, og hans blikk og tonefall vitnet om en så inderlig kjærlighet at Nikodemus ikke følte seg krenket da han innså sin ydmykende tilstand.SH 118.5

Da Jesus forklarte at hans misjon på jorden var å opprette et åndelig rike i stedet for et verdslig, ble Nikodemus brydd. Jesus la merke til det, og han føyde til: “Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske?”SH 118.6

Hvis Nikodemus ikke kunne forstå Jesu undervisning som illustrerte nådens verk i hjertet, hvordan kunne han da fatte noe av hans himmelske herlighetsrike? Når han ikke skjønte arten av Kristi gjerning på jorden, kunne han heller ikke forstå hans gjerning i himmelen.SH 119.1