Messias-profetiene - hans viktigste studium

Med ærefrykt, og likevel med glede, studerte han de profetiske bokruller om Messias' komme. Det var løftets ætt som skulle knuse slangens hode, Sjilo, fredsfyrsten, som skulle stå frem før tiden kom da en konge ikke lenger skulle sitte på Davids trone. Nå var tiden kommet. En romersk hersker satt i slottet på Sions berg. Ifølge Herrens sikre ord var Kristus alt født.SH 63.5

Dag og natt studerte han Jesajas fascinerende skildringer av den herlighet Messias skulle ha. Han var kvisten av Isais stubb, en konge som skulle regjere i rettferdighet. “Han dømmer småkårsfolk med rettferd.” Han er “et ly mot vinden ... , som skyggen av et mektig fjell på jord som tørster etter vann”. Israel skal ikke lenger kalles “Den forlatte” eller deres land “Ørken”. Men Herren skal kalle det “Min kjæreste” og deres land “Hustru”4 Dette herlige synet opptok Johannes i hans ensomhet.SH 63.6

Han betraktet kongen i hans skjønnhet og glemte seg selv. Han så hellighetens storhet og følte seg selv udyktig og uverdig. Han var beredt til å stå frem som Herrens sendebud uten å frykte noe menneske, for han hadde sett ham som var guddommelig. Rank og fryktløs kunne han stå overfor jordiske herskere fordi han hadde bøyd seg dypt for kongenes konge.SH 63.7

Johannes forstod ikke fullt ut Messias-rikets natur. Han ventet at Israel skulle bli befridd fra dets fiender. Men det han fremfor alt så frem til, var den rettferdighetens konge som skulle komme og opprette Israels-riket som en hellig nasjon. På den måten trodde han at profetien som ble gitt ved hans fødsel, ville bli oppfylt: “Og komme i hu sin hellige pakt, ... så vi frelst fra fiendehånd og uten frykt kan få tjene ham for hans åsyn i fromhet og rettferd alle våre dager.”SH 64.1

Han så at hans folk var bedratt og selvtilfreds, og at de sov i sine synder. Han lengtet etter å vekke dem opp til et helligere liv. Det budskapet Gud hadde gitt ham å bære frem, hadde til hensikt å ryste dem opp av dvale og få dem til å skjelve på grunn av deres store ugudelighet. Før evangeliets frø kunne finne et grosted, måtte hjertets jordbunn brytes opp. Før folket ville søke legedom hos Jesus, måtte de vekkes opp så de kunne se den fare som synden hadde brakt dem i.SH 64.2