“Aldri har noe menneske talt slik”

Dem som prestene og rådsherrene hadde sendt for å gripe Jesus, drog tilbake på den siste dag i høytiden uten ham. Harmfullt ble de spurt: “Hvorfor har dere ikke ført ham hit?” Høytidelig alvor preget dem da de svarte: “Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.”SH 342.4

Så forherdet som de var, ble de likevel bløtgjort ved det han sa. Mens han talte i tempelforgården, var de i nærheten for å fange opp et eller annet som kunne brukes mot ham. Men mens de lyttet, glemte de helt hvorfor de var sendt ut. De stod der som tryllebundet. Kristus åpenbarte seg for deres indre blikk, og de så det som prestene og rådsherrene ikke ville se: det menneskelige overstrømmet av guddommelig herlighet. Da de vendte tilbake, ble de møtt med spørsmålet: “Hvorfor har dere ikke ført ham hit?” Men de var fylt av det de hadde sett, og var så sterkt påvirket av hans ord at de bare kunne svare: “Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.”SH 342.5

Da prestene og rådsherrene første gang stod overfor Kristus, følte de den samme overbevisning. De ble dypt grepet, og den samme tanken tvang seg inn på dem: “Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.” Men de undertrykte Den Hellige Ånds overbevisning. Rasende over at tilmed de som skulle håndheve loven, kom inn under den forhatte galileers innflytelse, ropte de: “Er dere også ført vill? Har kanskje noen av rådsherre ne trodd på ham? Eller noen av fariseerne? Men denne hopen som ikke kjenner loven - forbannet er den!”SH 343.1

De som sannhetens budskap blir talt til, spør sjelden: Er det sant? men: hvem er det som sier det? Mange mennesker bedømmer budskapet etter hvor mange som tar imot det. Og fremdeles lyder spørsmålet:SH 343.2

Har noen av de lærde eller de religiøse ledere trodd det? Mennesker er ikke mer velvillig stemt overfor virkelig gudsfrykt nå enn de var på Kristi tid. De er like oppsatt på å søke de jordiske goder som den gang, men på bekostning av de evige verdier. Det er ikke noe argument mot sannheten at ikke mengden står klar til å ta imot den, eller at ikke verdens store eller endog de religiøse ledere anerkjenner den.SH 343.3