De som blir forfulgt

Da Jesus hadde forklart hva sann lykke består i, og hvordan man kan oppnå den, pekte han mer direkte på den plikt hans utvalgte disipler hadde til å lede andre inn på veien til rettferdighet og evig liv. Han visste at de ofte kom til å lide under skuffelser og motløshet, at de ville møte hard motstand, at de ville bli hånet, og at deres vitnesbyrd ville bli forkastet. Han visste godt at disse enkle menneskene som lyttet så oppmerksomt til det han sa, ville bli utsatt for bakvaskelse, tortur, fengsling og død i den tjenesten de skulle utføre. Og han fortsatte:SH 223.1

“Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.”SH 223.2

Verden elsker synden og hater rettferdigheten. Dette var grunnen til at den var så fiendtlig innstilt til Jesus. Alle som avviser hans uendelige kjærlighet, vil oppfatte kristendommen som et forstyrrende element. Lyset fra Jesus fordriver mørket som skjuler deres synder, og nødvendigheten av en forandring blir åpenbar. Når de som gir etter for Den Hellige Ånds påvirkning, kjemper med seg selv, vil de som holder fast på synden, kjempe mot sannheten og dens representanter.SH 223.3

På den måten skapes det strid, og Kristi etterfølgere blir beskyldt for å oppvigle folk. Men det er fellesskapet med Gud som påfører dem verdens fiendskap. De må tåle Kristi skam og vanære. De går på den stien der de edleste personer i verden har gått. De skulle ikke møte forfølgelsen med sorg, men med glede. Hver ildprøve de må gjennomgå, er Guds måte å lutre dem på. Hver prøve bidrar til å gjøre dem skikket til deres gjerning som hans medarbeidere. Hver kamp har sin plass i den store strid for rettferdighet, og vil øke gleden når de har vunnet den endelige seier. Med tanke på dette vil de glede seg når deres tro og tålmod blir prøvd, i stedet for å frykte og forsøke å slippe unna. Guds tjenere vil være ivrige etter å oppfylle sin forpliktelse overfor verden. Med et fast ønske om å eie Guds bifall skal de fullføre enhver plikt uten hensyn til menneskefrykt eller menneskers gunst.SH 223.4