“Kom!” sa Jesus.
Så lenge Peter ser på Jesus, går han trygt. Men når han selvtilfreds skotter tilbake mot kameratene i båten, vender han blikket bort fra Jesus. Vinden hyler. Bølgene går høyt og kommer mellom ham og Jesus, og han blir redd. Et øyeblikk er Kristus skjult for ham, og troen svikter. Han begynner å synke. Mens bølgene truer med døden, løfter Peter blikket fra de frådende bølgene og ser på Jesus idet han roper: “Herre, frels meg!” Straks griper Jesus den utstrakte hånden. “Så lite tro du har!” sier han.“Hvorfor tvilte du?”SH 281.6
Så gikk de side om side om bord i båten, Peter med sin hånd i Jesu hånd. Men nå var Peter ydmyk og taus. Han hadde ingen grunn til å rose seg overfor sine kamerater, for det var nære på at han hadde mistet livet på grunn av sin vantro og selvopphøyelse. Da han vendte blikket bort fra Jesus, mistet han fotfestet og sank mellom bølgene.SH 282.1
Ofte ligner vi Peter når vi møter vanskeligheter. Vi ser på bølgene i stedet for å holde blikket festet på Jesus. Vi mister fotfestet, og de frådende bølger skyller over vår sjel. Jesus bad ikke Peter komme bort til seg for at han skulle omkomme. Han kaller oss ikke til å følge seg, for så å forlate oss. “Frykt ikke,” sier han, “jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser.” 1,SH 282.2
Jesus kjente disiplenes karakter. Han visste hvor hardt deres tro ville bli prøvd. Ved denne hendelsen på sjøen ønsket han at Peter skulle bli klar over sin egen svakhet, og vise ham at hans sikkerhet berodde på en uavbrutt tillit til Guds kraft. Bare når han i fullstendig mistillit til seg selv satte sin lit til Kristus, kunne han ferdes trygt midt i fristelsens stormvær. Det var på det punktet hvor Peter mente han var sterk, at hans svakhet kom til syne. Først da han ble klar over sin svakhet, kunne han fatte hvor avhengig han var av Kristus. Hadde han forstått hva Jesus prøvde å lære ham ved denne erfaringen på sjøen, ville han ikke ha sviktet i den store prøven.SH 282.3
Gud underviser sine barn dag for dag. Ved hjelp av dagliglivets hendelser forbereder han dem til deres rolle på en større skueplass som han har bestemt for dem. Det er utfallet av de daglige prøver som avgjør seier eller nederlag i livets store kriser.SH 282.4
De som ikke blir klar over at de stadig er avhengige av Gud, vil bli overvunnet av fristelse. Vi kan mene at vi står trygt, og at vi aldri skal miste fotfeste. Vi sier kanskje tillitsfullt: Jeg vet hvem jeg tror på. Ikke noe kan rokke min tro på Gud og hans ord! Men Satan ønsker å benytte seg av våre nedarvede og utviklede karaktertrekk, og gjør oss blinde for våre egne behov og mangler. Det er bare når vi innser vår egen svakhet og ufravendt ser på Jesus, at vi kan ferdes trygt.SH 282.5
Ikke før hadde Jesus tatt plass i båten, så la vinden seg. Og straks var båten “ved land der de skulle legge til”. Redselsnatten ble etterfulgt av det gryende dagslyset. Disiplene og andre som var om bord, bøyde seg for Jesus i dyp takknemlighet, og sa: “Du er i sannhet Guds Sønn.” Matt 14, 22-33; Mark 6,45-52; Joh 6,14-21SH 282.6