“Venn med tollere og syndere”

Da rabbinerne hørte at Jesus hadde vært til stede ved gjestebudet hos Matteus, grep de straks anledningen til å anklage ham. Men de valgte å aksjonere gjennom disiplene. Ved å vekke deres fordom håpet de å skille dem fra deres mester. Taktikken gikk ut på å sette Jesus og disiplene opp mot hverandre, og prøve å ramme de mest sårbare punkter. Det er på denne måten Satan har virket helt siden den gangen da fiendskapet oppstod i himmelen. Alle som prøver å vekke splid og uoverensstemmelse, er påvirket av ham.SH 198.2

“Hvorfor spiser Mesteren deres sammen med tollere og syndere?” spurte de misunnelige rabbinerne. Jesus ventet ikke på at disiplene skulle svare på anklagen, men svarte selv: “Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.” Fariseerne påstod at de var åndelig friske og derfor ikke behøvde noen lege. Derimot mente de at tollere og hedninger holdt på å gå til grunne av sjelens sykdom. Var det ikke da hans plikt som lege å gå til nettopp de menneskene som trengte hans hjelp?SH 198.3

Selv om fariseerne hadde så høye tanker om seg selv, var de i virkeligheten verre stilt enn dem de foraktet. Tollerne var ikke så religiøst forblindet og heller ikke så selvgode. Derfor var de mer mottagelige for sannhetens innflytelse. Jesus sa til rabbinerne: “Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.” Ved dette påviste han at mens de gav seg ut for å forklare Guds ord, var de helt uvitende om dets egentlige innhold.SH 198.4

Fariseerne ble brakt til taushet for en tid, men de ble bare mer ubøyelige i sitt fiendskap mot Jesus. De oppsøkte så døperen Johannes' disipler og prøvde å sette dem opp mot Jesus. Disse fariseerne hadde ikke godtatt Johannes' misjon. Med forakt hadde de henvist til hans asketiske livsførsel, hans enkle vaner og primitive klesdrakt, og hadde erklært at han var en fanatiker. Fordi han fordømte deres hykleri, hadde de gått imot hans forkynnelse og hadde også prøvd å egge opp folket mot ham. Guds Ånd hadde virket på disse spotterne og overbevist dem om synd. Men de hadde forkastet Guds råd og hadde erklært at Johannes var besatt av en demon.SH 198.5

Da så Jesus kom og blandet seg med folk og spiste og drakk ved deres bord, beskyldte de ham for å være en fråtser og vindranker. Nettopp de som kom med disse anklagene, var selv skyldige i det de anklaget Jesus for. Slik som Satan fremstiller Gud i et falskt lys og tilskriver ham sine egne egenskaper, ble Herrens budbærer fremstilt i et falskt lys av disse onde menneskene.SH 198.6

Fariseerne ville ikke innse at Jesus spiste sammen med tollere og syndere for å kunne bringe himmelens lys til dem som var i mørke. De ville ikke erkjenne at hvert ord som den guddommelige læreren uttalte, var et livskraftig frø som ville spire og bære frukt til Guds ære. De hadde besluttet ikke å ta imot lyset. Selv om de hadde motarbeidet døperen Johannes' gjerning, var de nå ute for å innynde seg hos disiplene hans for å sikre seg deres samarbeid mot Jesus. De påstod at Jesus satte til side de gamle vedtektene, og de fremholdt Johannes' strenge fromhet som motsetning til Jesus som var i gjestebud sammen med tollere og syndere.SH 199.1

På denne tiden var Johannes' disipler i dyp sorg. Det var før de kom til Jesus med budskapet fra Johannes. Deres kjære lærer var i fengsel, og selv var de nedtrykt av sorg. Jesus gjorde ingenting for å få satt Johannes fri, men syntes heller å svekke tilliten til hans forkynnelse. Hvis Johannes var sendt av Gud, hvorfor fulgte da Jesus og disiplene hans en så vidt forskjellig kurs?SH 199.2