De første disiplene

Dagen etter, mens to av Johannes' disipler stod i nærheten, så Johannes igjen Jesus blant folket. På ny ble ansiktet hans opplyst av herligheten fra Den Usynlige, idet han ropte ut: “Se, der er Guds lam!” Disiplene ble grepet av disse ordene, men de forstod dem ikke fullt ut. Hva betydde det navnet Johannes hadde gitt ham - “Guds lam”? Johannes hadde ikke selv gitt noen forklaring.SH 91.5

De forlot Johannes og gikk for å oppsøke Jesus. Den ene av de to var Andreas, bror til Simon. Den andre var evangelisten Johannes. Disse to ble Jesu første disipler. Drevet av en uimotståelig tilskyndelse fulgte de Jesus, for de var ivrige etter å få snakke med ham. De var preget av taus ærefrykt og overveldet av denne tanken: “Mon dette er Messias?”SH 91.6

Jesus visste at disiplene fulgte etter ham. De var førstegrøden av hans gjerning, og det var en stor glede for ham da disse to tilhørerne tok imot ham. Likevel spurte han bare, idet han snudde seg mot dem: “Hva vil dere?” Han ville stille dem fritt til å vende tilbake eller å snakke om det som lå dem på hjertet.SH 91.7

Det var bare en ting som opptok dem, og de utbrøt: “Rabbi, hvor bor du?” Bare ved en kort samtale ved veikanten kunne de ikke få det de lengtet etter. De ønsket å være alene med Jesus, sitte hos ham og lytte til det han hadde å si.SH 92.1

“Kom og se,” sa Jesus. De gikk da med og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen.SH 92.2

Hvis Johannes og Andreas hadde hatt den samme vantro holdning som prestene og rådsherrene, ville de ikke ha sittet og lyttet til Jesus. De ville kommet til ham som kritikere og satt seg til doms over det han sa. Det er mange som på denne måten lukker døren for de mest dyrebare anledninger. Men det gjorde ikke disse første disiplene. De reagerte positivt på Den Hellige Ands kall i døperen Johannes' forkynnelse. Nå gjenkjente de røsten til den himmelske læreren. For dem var Jesu ord fulle av friskhet, sannhet og skjønnhet. Undervisningen i de gammeltestamentlige skrifter kom under guddommelig lys, og de mangesidige sannhetsemner ble klarlagt på en ny måte.SH 92.3

Det er anger og tro og kjærlighet som setter sjelen i stand til å ta imot visdom fra himmelen. Tro som er virksom ved kjærlighet, er nøkkelen til kunnskap. Og hver den som elsker, “kjenner Gud”.5SH 92.4

Disippelen Johannes var preget av alvor og hengivenhet, og han var meget dypsindig. Han hadde begynt å få et klart syn på Kristi herlighet, ikke den verdslige overdådighet og makt som han var blitt opplært til å håpe på, men “den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”.6 Dette opptok ham helt.SH 92.5