Folket vender ham ryggen

Prøven var imidlertid for stor. Begeistringen kjølnet hos dem som med makt hadde prøvd å gjøre ham til konge. De gav uttrykk for at talen i synagogen hadde åpnet deres øyne. Nå var de blitt klar over bedraget. Etter deres mening var hans tale en direkte innrømmelse av at han ikke var Messias, og at det ikke ble noen jordisk belønning for dem som holdt seg til ham. De hadde verdsatt hans makt til å utføre undergjerninger, og de var ivrige etter å bli befridd for sykdom og lidelse. Men de hadde ingen sympati for hans selvoppofrende liv, og de brydde seg ikke om det åndelige riket han snakket om. De som hadde oppsøkt ham av selviske grunner uten å være oppriktige, hadde ikke lenger behov for ham. Hvis han ikke ville bruke sin kraft og innflytelse for å befri dem fra romerne, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.SH 291.1

Jesus sa rett ut til dem: “Det er noen av dere som ikke tror.” Og han føyde til: “Derfor sa jeg til dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen.” Han ville ha dem til å forstå at hvis de ikke ble dratt til ham, var det fordi deres sinn ikke var åpent for Den Hellige Ånd. “Slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.”10 Det er ved tro at sjelen ser Jesu herlighet. Denne herligheten er skjult inntil troen blir tent i hjertet ved Den Hellige Ånd.SH 291.2

Denne offentlige irettesettelsen for disse disiplenes vantro støtte dem enda lenger bort fra Jesus. De var i høy grad misfornøyd, og for å såre ham og tilfredsstille fariseernes ondskap, snudde de ryggen til ham og forlot ham med forakt. De hadde gjort sitt valg. De hadde tatt imot den ytre form uten ånd, skallet uten kjerne. De endret aldri senere denne holdning, for de var ikke lenger sammen med Jesus.SH 291.3

“Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven.”11 Dette var en av de ganger han foretok en utrensing. Ved sannhetens ord ble agnene skilt fra hveten. Mange vendte seg bort fra Jesus fordi de var altfor forfengelige og selvrettferdige til å ta imot irettesettelse, og for verdenskjære til å leve i ydmykhet. Mange gjør fremdeles det samme.SH 291.4

I dag blir mennesker prøvd slik som disse disiplene ble prøvd i synagogen i Kapernaum. Når sannheten trenger inn i hjertet, innser de at deres liv ikke er i samsvar med Guds vilje. De ser nødvendigheten av at det skjer en fullstendig forandring i dem selv, men de er ikke villige til å vise selvfornektelse. Derfor blir de harme når deres synd blir oppdaget. De går fornærmet bort, slik som disiplene forlot Jesus mens de murret: “Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?”SH 291.5

De ville gjerne ha lyttet til ros og smiger. Men sannheten er uvelkommen, de tåler ikke å høre den. Når folkemengden følger med, når de blir mettet med brød, når seiersropene lyder, da lovpriser de. Men når Guds ransakende Ånd åpenbarer deres synd og byr dem avstå fra den, vender de ryggen til sannheten og ferdes ikke lenger sammen med Jesus.SH 291.6

Da disse utilfredse disiplene vendte seg bort fra Jesus, fikk en annen ånd makten over dem. De kunne ikke se noe attraktivt ved ham som de engang var så opptatt av. I stedet oppsøkte de hans fiender, for de var i samsvar med deres holdning og gjerning. De mistydet hans ord, forfalsket hans uttalelser og fremstilte hans motiver som tvilsomme. For å forsvare sin fremgangsmåte samlet de hver detalj som kunne brukes mot ham, og disse falske ryktene vakte slik harme at hans liv var i fare.SH 291.7

Hurtig spredte det seg et rykte om at Jesus fra Nasaret selv hadde innrømmet at han ikke var Messias. Dette gjorde at folkestemningen i Galilea vendte seg mot ham, slik som det året i forveien hadde skjedd i Judea. Hva nå med Israel? De forkastet sin frelser fordi de lengtet etter en erobrer som ville gi dem verdslig makt. De ønsket den maten som forgår, ikke den som gir evig liv.SH 292.1

Med sorg i sinn så Jesus etter dem som hadde vært hans disipler, og som nå forlot ham som var menneskenes liv og lys. Hans medfølelse ble ikke verdsatt og hans kjærlighet ikke gjengjeldt. Hans barmhjertighet ble ringeaktet og hans frelse forkastet. Dette fylte ham med en sorg som ikke kan uttrykkes i ord. Det var slike forhold som gjorde ham til en smertenes mann, vel kjent med sorg.SH 292.2