Kristi rike er annerledes

Da de ti fikk høre hva Jakob og Johannes hadde bedt om, vakte det stor misnøye hos dem. Den øverste plassen i riket var nettopp det hver enkelt av dem prøvde å oppnå for seg selv. Derfor var de irriterte over at de to disiplene hadde oppnådd en tilsynelatende fordel fremfor dem.SH 410.4

Striden om hvem som skulle være den største, syntes å bryte ut på ny da Jesus kalte de opprørte disiplene til seg og sa: “Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere.”SH 410.5

I verden var posisjon ensbetydende med selvopphøyelse. Man regnet med at folket var til for de herskende klasser. Innflytelse, rikdom og utdanning var midler til å vinne kontroll over massene så de kunne utnyttes. Overklassen skulle tenke, bestemme, nyte og herske. De underprivilegerte skulle lyde og tjene. Religion var, i likhet med alle andre ting, et spørsmål om autoritet. Man ventet at folk skulle tro og handle slik som deres overordnede bestemte. Et menneskes rett til å tenke og handle på egen hånd ble ikke på noen måte anerkjent.SH 410.6

Kristus var i ferd med å opprette et rike etter helt andre prinsipper. Han kalte ikke mennesker til å herske, men til å tjene. Den sterke skulle hjelpe den svake. Den som hadde makt, posisjon, talent og utdanning, hadde derfor større forpliktelse til å tjene sine medmennesker. Selv til de ringeste av Kristi disipler er det sagt: “Alt skjer for deres skyld.”4SH 410.7

“Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.” På alle måter hadde Kristus omsorg for disiplene. Han bar deres byrder, tok del med dem i deres fattigdom, og viste selvfornektelse til beste for dem. Han gikk foran dem for å jevne ut der vanskelighetene var størst, og snart ville han fullføre sin gjerning på jorden ved å gi sitt liv. Det prinsippet han handlet etter, skal være drivkraften hos medlemmene av menigheten som er hans legeme. Frelsens plan og grunnlag er kjærlighet. De største i Kristi rike er de som følger hans eksempel og er hyrder for hans hjord.SH 411.1

Disse ordene fra Paulus åpenbarer kristenlivets sanne verdighet og ære: “Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener.” “Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.”5SH 411.2

Når det gjelder samvittighetsspørsmål, må et menneske ikke hindres på noen måte. Ingen må kontrollere en annens sinn, ta avgjørelser for en annen eller foreskrive andre deres plikt. Gud gir hvert menneske frihet til å tenke og til å følge sin egen overbevisning. “Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv.” Ingen har rett til å la en annens personlighet bli oppslukt av ens egen. I alle saker hvor det står om prinsipper, skal enhver “være fullt overbevist om sitt syn”.6 I Kristi rike er det ingen herrer som undertrykker, ingen tvang i spørsmål om atferd. Himmelens engler kommer ikke til jorden for å herske og for å kreve hyllest. De kommer som barmhjertighetens sendebud for å samarbeide med mennesker i å høyne menneskeheten.SH 411.3

Prinsippene og selve ordene i Kristi undervisning ble bevart i erindringen hos Johannes. Det han var opptatt av og som han vitnet om så lenge han levde, uttrykker han slik: “Dette er det budskap dere hørte fra begynnelsen av: Vi skal elske hverandre.” “Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene.”7SH 411.4

Det var denne ånd som gjennomtrengte menigheten i den første tid. Etter at Den Hellige Ånd var utgytt, var hele flokken av troende “ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget”. “Ingen av dem led nød.” “Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.” Matt 20,17-28; Mark 10,32-45; Luk 18,31-34SH 411.5