En rystende erkjennelse

Jesus svarte på hans hemmelige tanker: “Simon, ' jeg har noe å si deg .... To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?” Simon svarte: “Den han ettergav mest, tenker jeg.” “Du har rett,” sa Jesus.SH 424.1

På samme måte som Natan gjorde overfor David, gav Jesus denne mannen en lærepenge i form av en lignelse. Han lot sin vert felle dommen over seg selv. Den kvinnen som Simon nå foraktet, hadde han selv forledet til synd. Han hadde gjort en stor urett mot henne. De to skyldnere i lignelsen var en fremstilling av Simon og kvinnen. Jesus hadde ikke til hensikt å fremheve hvem av de to som var mest skyldig, for begge hadde en takknemlighetsgjeld som ingen av dem kunne betale. Simon betraktet seg som mer rettferdig enn Maria, men Jesus ville at han skulle forstå hvor stor hans skyld i virkeligheten var. Han ville vise ham at hans synd var større enn hennes. Den var så mye større som en gjeld på fem hundre denarer er større enn en på femti.SH 424.2

Nå begynte Simon å se annerledes på seg selv. Han så hvordan han som var mer enn en profet, så på Maria. Han så at Kristus med sitt profetiske blikk leste hennes hjerte som var fylt av kjærlighet og gudsfrykt, og han ble skamfull da han innså at han stod overfor en som var høyt hevet over ham selv.SH 424.3

Jesus fortsatte med å si: “Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke. noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter.” Jesus regnet opp de anledninger Simon hadde hatt til å vise kjærlighet til sin Herre, og hvor mye han verdsatte det som var blitt gjort for ham. Tydelig, men likevel med finfølelse, forsikret Jesus sine disipler at det gjør ham vondt når hans barn forsømmer å vise takknemlighet i ord og kjærlige handlinger.SH 424.4

Han som gransker hjertene, kunne lese motivene som lå til grunn for Marias handling. Han så også den holdning som tilskyndet Simon til å uttale seg slik som han gjorde. “Ser du denne kvinnen?” sa han til ham. Hun er en synder. “Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.”SH 424.5

Simons kulde og forsømmelse overfor Jesus viste hvor lite han verdsatte den barmhjertighet han hadde mottatt. Han hadde ment at han viste Jesus ære ved å innby ham til sitt hjem. Men nå så han seg slik som han virkelig var. Mens han tenkte at han gjennomskuet sin gjest, var det gjesten som gjennomskuet ham. Han så hvor riktig Kristi bedømmelse av ham var. Hans gudsfrykt hadde hatt preg av fariseisme. Han hadde foraktet Jesu medlidenhet, og hadde ikke anerkjent ham som Guds representant. Mens Maria var en tilgitt synder, var han en synder som ikke hadde fått tilgivelse. Den strenge rettferdighetsregel som han ønsket å måle henne med, hadde felt dom over ham selv.SH 424.6

Simon var rørt over Jesu vennlighet ved at han ikke åpent hadde irettesatt ham overfor gjestene. Han var ikke blitt behandlet slik som han gjerne så at Maria skulle bli behandlet. Han skjønte at Jesus ikke ville avsløre hans skyld overfor andre, men ved å fremstille saken i dens tette lys prøvde Jesus å overbevise ham, og ved sin medfølende vennlighet ville han mildne hans sinn. Streng fordømmelse ville ha forherdet Simon så han ikke angret, men en tålmodig formaning overbeviste ham om hans feil. Han så hvilken stor gjeld han hadde til sin Herre. Han ble ydmyket, og han vendte om. Den stolte fariseer ble en beskjeden, selvoppofrende disippel.SH 425.1