Den farlige surdeigen

Jesus “sukket dypt” og vendte seg fra denne gruppen av smålige kritikere og gikk i båten igjen sammen med disiplene. I sørgmodig taushet drog de på ny over sjøen. Men de vendte ikke tilbake til den plassen de hadde forlatt. I stedet satte de kursen mot Betsaida, i nærheten av det hvor de fem tusen var blitt mettet. Da de kom over til den andre siden, sa Jesus: “Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.” Helt fra Moses' tid hadde jødene vært vant til å fjerne all surdeig i sine hus under påskehøytiden. De var opplært til å betrakte surdeigen som et bilde på synd. Likevel hadde disiplene vanskelig for å forstå Jesus.SH 306.2

Da de plutselig brøt opp fra Magadan, glemte de å ta mat med. Et eneste brød var alt de hadde. De mente det var dette Jesus hentydet til som en advarsel mot å kjøpe brød av en fariseer eller en saddukeer. Deres mangel på tro og åndelig innsikt hadde ofte forledet dem til å misforstå hans ord på lignende måte. Nå irettesatte Jesus dem fordi de tenkte at han som hadde mettet tusener med et par fisker og noen byggbrød, hadde gitt denne alvorlige advarsel bare for å hentyde til timelig føde. Det var fare for at saddukeernes listige resonnement ville smitte disiplene med vantro, så de kom til å nedvurdere Kristi gjerning.SH 306.3

Disiplene syntes å mene at Mesteren burde ha etterkommet kravet om et tegn fra himmelen. De trodde at han fullt ut var i stand til å gjøre det, og at et slikt tegn ville bringe hans fiender til taushet. De oppdaget ikke hykleriet hos disse spissfindige kritikerne.SH 306.4

Flere måneder senere, mens det strømmet folk til i tusenvis, og de stimlet slik sammen at de holdt på å trå hverandre ned, gjentok Jesus dette. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene: “Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!”4SH 306.5

Når surdeigen kommer i berøring med melet, virker den umerkelig, og forvandler det slik at alt blir gjennomsyret. Slik vil hykleriet gjennomtrenge karakteren og livet hvis det får lov til å være i hjertet. Jesus hadde alt påpekt et slående eksempel på fariseernes hykleri da han fordømte skikken med “korban”, da en sønns pliktforsømmelse mot foreldrene ble unnskyldt under påskudd av gavmildhet overfor templet.SH 306.6

På en listig måte innførte de skriftlærde og fariseerne villedende prinsipper. De skjulte den virkelige hensikten med de læresetningene de fremholdt, og benyttet enhver anledning til å lure dem inn i tilhørernes sinn. Når disse falske prinsippene først fikk innpass, virket de som surdeigen i melet og gjennomsyret og forvandlet karakteren. Denne falske læren gjorde det vanskelig for folk å ta imot Kristi ord.SH 306.7

Den samme innflytelse er virksom i dag gjennom dem som prøver å forklare Guds lov ved å tilpasse den til deres skikker. Slike mennesker angriper ikke loven åpenlyst, men fremholder spekulative teorier som undergraver dens grunntanker. De utlegger den på en måte som svekker dens kraft.SH 307.1

Fariseernes hykleri var et resultat av deres selviske holdning. Deres mål i livet var å forherlige seg selv. Det var dette som fikk dem til å forvanske og mistolke Den hellige skrift, og som gjorde dem blinde for hensikten med Kristi misjon. Til og med disiplene var utsatt for denne snikende faren. De som regnet seg som Jesu etterfølgere, men som ikke hadde forlatt alt for virkelig å bli det, var i høy grad påvirket av fariseernes måte å resonnere på. De vaklet ofte mellom tro og vantro, og de oppfattet ikke visdommens skatter som var skjult i Kristus.SH 307.2

Selv disiplene hadde ikke holdt opp med å trakte etter noe stort for seg selv, om de enn i det ytre hadde forlatt alt for Jesu skyld. Det var denne holdning som var skyld i striden mellom dem om hvem som skulle være den største. Det var dette som kom inn mellom dem og Kristus, og som gjorde at de hadde så liten forståelse for hans selvoppofrende gjerning og var så sene til å fatte frelsens mysterium. Hvis surdeigen får virke uhindret, vil den bli årsak til fordervelse og ødeleggelse. Når man kjæler for selviskheten, vil den på samme måte forurense sjelslivet og ødelegge det fullstendig.SH 307.3

Hvor utbredt er ikke denne lumske, bedragerske synd blant Herrens etterfølgere også i dag! Hvor ofte skjer det ikke at vår tjeneste for Kristus og vårt samfunn med hverandre skjemmes av et hemmelig ønske om å opphøye oss selv! Hvor lett er det ikke å være tilfreds med seg selv og føle trang til bifall fra mennesker! Det er kjærligheten til selvet, ønsket om en lettere vei enn den Gud har pekt ut, som gjør at vi setter menneskers teorier og vedtekter i stedet for Guds bud. Disse formaningsord ble sagt til Jesu egne disipler: “Ta dere i vare for fariseernes surdeig!”SH 307.4

Kristi religion er oppriktighet tvers igjennom. Nidkjærhet for Guds ære er det motiv som innpodes av Den Hellige Ånd, og bare Åndens virksomme gjerning kan gjøre dette mulig. Bare Guds kraft kan fjerne egenkjærlighet og hykleri. Denne forandringen er tegnet på at Gud virker. Når den tro vi tar imot, tilintetgjør egoisme og hykleri, når den får oss til å søke Guds ære og ikke vår egen, da kan vi vite at den er ekte. “Far, la ditt navn bli forherliget!” Det var grunntonen i Kristi liv. Hvis vi følger ham, vil dette også være grunntonen i vårt liv. Han pålegger oss å “leve slik Jesus levde”. “Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud.” Matt 15,29-39; 16,1-12; Mark 7,31-37; 8,1-21SH 307.5