Peter, Filip og Natanael

Andreas prøvde å gi andre del i den gleden han selv var fylt av. Han gikk ut og lette etter sin bror Simon. Da han fant ham, ropte hall: “Vi har funnet Messias!” Simon lot seg ikke be to ganger. Også han hadde hørt døperen Johannes' forkynnelse, og han skyndte seg til Jesus. Jesus så på ham, og han leste hans karakter og hans livshistorie, hans impulsive natur, hans kjærlige, medfølende sinn, hans ærgjerrighet og selvtillit, hans fall og hans anger, hans innsats og martyrdød. Jesus sa til ham: “Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.” Kefas er det samme som Peter, en stein.SH 92.6

Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: “Følg meg!” Filip fulgte oppfordringen. Straks ble han en Kristi medarbeider.SH 92.7

Filip ropte på Natanael. Han hadde vært med i folkeskaren da døperen Johannes omtalte Jesus som Guds lam. Da Natanael så Jesus, ble han skuffet. Kunne denne mannen som bar merker etter slit og fattigdom, virkelig være Messias? Likevel kunne han ikke bestemme seg for å forkaste Jesus, for budskapet Johannes forkynte, hadde overbevist ham.SH 92.8

Da Filip ropte på Natanael, hadde Natanael trukket seg tilbake til et stille sted for å tenke over den kunngjøringen Johannes kom med, og grunne på profetiene om Messias. Han bad om å få klarhet i om han som Johannes hadde talt om, virkelig var befrieren. Den Hellige Ånd virket på ham, og han fikk forsikring om at Gud hadde gjestet sitt folk og reist opp “et frelsens horn” for dem. Filip visste at Natanael holdt på å granske profetiene, og mens han var i bønn under fikentreet, ble Filip klar over hvor han hadde trukket seg tilbake. De hadde ofte bedt sammen på dette øde stedet, skjult under de løvrike trærne.SH 93.1

Natanael fikk dette budskapet: “Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om.” Dette oppfattet han som et direkte svar på bønn. Men Filips tro vaklet fremdeles. Tvilende føyde han til: “Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.” Igjen dukket fordom opp i Natanaels sinn, og han utbrøt: “Kan det komme noe godt fra Nasaret?”SH 93.2

Filip innlot seg ikke i noe ordskifte. “Kom og se!” sa han. Jesus så Natanael komme, og sa: “Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.” “Hvor kjenner du meg fra?” spurte Natanael.SH 93.3

Jesus svarte: “Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.”SH 93.4

Det var nok. Guds Ånd hadde vitnet for Natanael mens han var alene og bad under fikentreet. Nå talte Ånden til ham gjennom de ord Jesus sa. Selv om Natanael var i tvil og i noen grad var preget av fordom, kom han til Jesus med en oppriktig lengsel etter sannhet. Nå fikk han sitt ønske oppfylt. Hans tro var større enn troen hos ham som hadde ført ham til Jesus. Han svarte og sa: “Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.”SH 93.5

Hvis Natanael hadde stolt på veiledningen fra rabbinerne, ville han aldri ha funnet Jesus. Når han ble en disippel, kom det av at han så selv, og selv vurderte det han så. Slik er det også med mange i dag. De får ikke del i det gode på grunn av fordom. Hvor mye annerledes ville ikke resultatet bli om de fulgte rådet: “Kom og se!”SH 93.6

Ingen vil nå frem til en frelsende kunnskap om sannheten så lenge de stoler på menneskers autoritet og lar seg lede av den. I likhet med Natanael trenger vi å granske Guds ord for oss selv og be om Den Hellige Ånds opplysning. Han som så Natanael under fikentreet, vil se oss på vårt hemmelige bønnested. Engler fra lysets verden er nær hos dem som i ydmykhet søker guddommelig veiledning.SH 93.7