Jesus verdsatte praktisk arbeid

Jesus tilhørte en fattig landsens familie der han trofast og med glede utførte sin del av arbeidet. Han hadde vært himmelens hersker, og engler hadde med fryd utført hans ønsker. Nå var han en villig tjener, en kjærlig og lydig sønn. Han lærte et yrke, og han arbeidet som tømmermann sammen med Josef. I vanlige arbeidsklær gikk han gjennom gatene i den lille landsbyen på vei til og fra arbeidsplassen. Han gjorde ikke bruk av sin guddommelige makt for å minske sine byrder eller lette sitt strev.SH 43.2

Mens Jesus arbeidet som barn og ung mann, ble sinnet og kroppen utviklet. Han brukte ikke sine fysiske krefter på en hensynsløs måte, men slik at han holdt seg sunn og frisk for å kunne yte sitt beste på ethvert område. Han ville ikke gjøre noe på en mangelfull måte, heller ikke når han håndterte verktøyet. Han var fullkommen som arbeidsmann, som han var fullkommen i karakter. Ved sitt eget eksempel har han lært oss at det er vår plikt å være flittige, at vi bør utføre vårt arbeid nøyaktig og grundig, og at slikt arbeid er ære verd.SH 43.3

At unge mennesker lærer seg til å gjøre nyttig kroppsarbeid, og at de blir oppdratt til å bære sin del av livets byrder, gir fysisk styrke og utvikler hver evne. Alle bør finne noe å gjøre som vil bli til gagn for dem selv og til hjelp for andre. Gud gav arbeidet som en velsignelse, og bare den som er flittig, opplever den sanne skjønnhet og glede i livet. Guds bifall hviler med kjærlig forsikring over barn og unge som med et glad sinn tar sin del i familiens plikter, og som letter fars og mors byrder. Slike barn vil senere bli nyttige samfunnsborgere.SH 43.4

Gjennom hele sitt liv på jorden var Jesus samvittighetsfull og utholdende i sitt arbeid. Han forventet mye, derfor tok han fatt på mye. Etter at han hadde begynt sin tjeneste, sa han: “Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide.”5SH 43.5

Jesus vek ikke tilbake for å vise omsorg og ansvar slik som mange gjør, også slike som gir seg ut for å være hans etterfølgere. Mange er svake og udugelige fordi de prøver å unndra seg denne disiplinen. De er kanskje i besittelse av kostelige og tiltalende karaktertrekk, men de er svake og nesten ubrukelige når de må møte vanskeligheter eller overvinne hindringer. Den handlekraft og energi, den karakterens fasthet og styrke som så klart kom frem hos Kristus, må utvikles i oss gjennom den samme disiplin som han underordnet seg. Den nåde han fikk, kan vi også få.SH 43.6

Så lenge vår frelser levde blant menneskene, delte han de fattiges kår. Av erfaring kjente han deres bekymringer og vanskeligheter, og han kunne trøste og oppmuntre alle som arbeidet under fattige kår. De som har en riktig oppfatning av hva hans liv skal lære oss, vil aldri godta klasseforskjell, at de rike skal hedres fremfor de fattige.SH 44.1