Som en jordisk hyrde kjenner sine sauer, kjenner den guddommelige hyrden sin hjord som er spredt ut over verden. “Dere, sauene mine, hjorden som jeg gjeter, dere er bare mennesker, men jeg er deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud.” Jesus sier: “Jeg har kalt deg ved navn, du er min.” “Jeg har tegnet deg i mine hender.”5SH 360.5

Jesus kjenner hver enkelt av oss personlig, og han føler med oss i våre svakheter. Han kjenner oss alle ved navn. Han vet om nettopp det huset vi bor i, og navnet på hver enkelt som bor der. Til tider har han pålagt sine tjenere å gå til en bestemt gate i en bestemt by og til et bestemt hus for å finne et av hans får.SH 362.1

Jesus kjenner hvert menneske like godt som om det var det eneste menneske han døde for. Den enkeltes nød rører hans hjerte. Ropet om hjelp når hans øre. Han kom for å dra alle mennesker til seg. Han sier til dem: “Følg meg!” Hans Ånd virker på dem for å bevege dem til å komme til ham, men mange nekter å la seg påvirke. Jesus vet hvem de er. Han vet også hvem som med glede hører hans kall og er rede til å komme inn under hans hyrdeomsorg. Han sier: “Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.” Han tar seg av den enkelte som om det ikke fantes noe annet menneske på jorden.SH 362.2

“Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut .... Og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.” Den østerlandske hyrden driver ikke sauene foran seg. Han gjør ikke bruk av makt eller frykt, men han går foran og kaller på dem. De kjenner stemmen hans og er lydige når han kaller. Slik gjør frelser-hyrden med sine får. Guds ord sier: “Du førte ditt folk som en hjord ved Mose og Arons hånd.” Ved profeten erklærer Jesus: “Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.” Han tvinger ingen til å følge seg. “Jeg drog dem med milde bånd, ja, med kjærlighetens tømmer.”6SH 362.3

Det er ikke frykten for straff eller håpet om evig lønn som får Kristi disipler til å følge ham. De ser Kristi uforlignelige kjærlighet som ble åpenbart under hans vandring på jorden, fra krybben i Betlehem til korset på Golgata. Den som ser ham, blir tiltrukket av ham. Det bløtgjør hjertet og gjør det ydmykt og rolig. De som ser ham, merker at kjærligheten blir vakt til live. De hører hans røst, og de følger ham.SH 362.4

Likesom hyrden går foran sauene og selv er den første til å møte farene på veien, slik gjør Jesus med sitt folk. “Når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham.” Veien til himmelen er helliget ved Kristi fotspor. Stien kan være bratt og ujevn, men han har gått den veien. Han har trådt ned de grusomme tornene for å gjøre stien lettere for oss. Hver byrde vi må bære, har han selv båret.SH 362.5

Selv om Jesus nå har faret opp til Gud og deler universets trone med ham, har han ikke mistet noe av sin medfølende natur. Det samme kjærlige, følsomme hjerte tar del i alle menneskeslektens sorger. Den hånden som ble gjennomboret, er i dag rakt ut for i enda større grad å velsigne hans folk som er i verden. “De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.” Den som har overgitt seg til Kristus, er mer dyrebar for ham enn hele verden. Jesus ville ha tålt Golgatas kvaler for at en eneste kunne bli frelst i hans rike. Han vil aldri svikte en av dem han døde for. Hvis ikke hans etterfølgere velger å forlate ham, vil han holde dem fast.SH 362.6

I alle våre prøver har vi en hjelper som aldri svikter. Han lar oss ikke være alene om å kjempe mot fristelser, stride mot det onde og til sist bli knust under byrder og sorg. Selv om han nå er skjult for dødelige menneskers blikk, kan vi med troens øre høre hans stemme som sier: Frykt ikke, jeg er med dere. Jeg er den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Jeg har holdt ut dine sorger, opplevd dine kamper og møtt dine fristelser. Jeg vet om dine tårer, jeg har også grått. De sorger som er for dype til å kunne hviskes inn i noe menneskes øre, kjenner jeg. Tro ikke at du er ensom og forlatt. Selv om din smerte ikke rører noen streng i noe hjerte på jorden, så se på meg, og lev! “For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.” 7SH 363.1

Hvor mye hyrden enn kan holde av sine sauer, så elsker han sine sønner og døtre høyere. Jesus er ikke bare vår hyrde, han er en “Evig Far” for oss. Han sier: “Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen.” For et vitnesbyrd dette er! Den enbårne Sønn, han som er i Faderens favn, han som Gud kaller “mannen som står meg nær”8 - viser fellesskapet mellom ham og den evige Gud og blir benyttet som en fremstilling av samfunnet mellom Kristus og hans barn på jorden.SH 363.2

Jesus elsker oss fordi vi er en gave fra hans Far og en lønn for den gjerning han utførte. Han elsker oss som sine barn. Han elsker også deg! Himmelen selv kan ikke gi noe større eller noe bedre. Vær derfor tillitsfull!SH 363.3

Jesus tenkte på de menneskene overalt i verden som var blitt ledet på villspor av falske hyrder. De som han lengtet etter å samle på sine egne grønne enger, var spredt omkring blant ulver. Han sa: “Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli en hjord og en hyrde.”SH 363.4

“Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake.” Det vil si: Min Far elsket dere så høyt at han elsker meg enda mer, fordi jeg gav mitt liv for å gjenløse dere. Ved å bli deres stedfortreder og borgsmann, ved å gi mitt liv og ved å påta meg deres skyld, deres overtredelser, er jeg blitt enda mer kjær for min Far.SH 363.5

“Jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen.” Mens han som medlem av menneskefamilien var dødelig, var han som Gud kilden til liv for verden. Han kunne ha motstått døden som nærmet seg, og nektet å komme inn under dens herredømme. Men frivillig la han ned sitt liv for å bringe liv og udødelighet frem for lyset. Han bar verdens synd, utholdt dens forbannelse og gav sitt liv som et offer for at menneskene skulle kunne unngå evig død. “Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han .... Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” Joh 10,1-30SH 363.6

Hyrden og sauene

På vei til Jerusalem