Bespisningsunderet - og hva vi kan lære av det

Det er Gud som hver dag metter millioner fra verdens høstmarker. Menneskene blir oppfordret til å samarbeide med Gud ved å ta vare på kornet og lage brødet. Derfor glemmer de hvordan Gud hele tiden er med i det som skjer. De gir ikke Gud den ære han har krav på. Det som hans makt utretter, tilskrives naturlige årsaker eller menneskers egen innsats. Mennesker blir forherliget i stedet for Gud. Hans gode gaver blir misbrukt til egennyttige formål, og blir dermed en forbannelse i stedet for en velsignelse.SH 273.4

Gud vil gjerne forandre alt dette. Han ønsker at våre sløve sanser skal skjerpes til å kunne fatte hans barmhjertighet og godhet, så vi kan ære ham for hans veldige gjerninger. Han ønsker at vi skal anerkjenne ham i de gaver han gir oss, så de kan bli til velsignelse for oss, slik som hans hensikt er. Det var derfor Jesus utførte sine undergjerninger.SH 273.5

Etter at de mange menneskene hadde spist seg mette, var det mye mat til overs. Men han som rår over Allmaktens hjelpekilder, sa: “Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, slik at ingen ting går til spille.” Disse ordene betydde mer enn bare å legge brødet i kurvene. De inneholdt en dobbelt lærdom. Ikke noe måtte sløses bort. Vi må ikke la noen materiell fordel være ubenyttet. Vi bør ikke forsømme noe som kan gagne et annet menneske, og vi bør ta vare på alt, som vil kunne avhjelpe nøden hos dem som sulter.SH 273.6

Den samme påpasselighet bør vises også når det gjelder åndelige verdier. Da restene ble samlet i kurvene, tenkte folk på sine venner hjemme. De ville gjerne at de også skulle få av det brødet som Kristus hadde velsignet. Innholdet i kurvene ble derfor delt ut til den ivrige folkemengden som tok det med til stedene omkring. Slik skulle de som hadde vært med til måltidet, gi andre av det brødet som kommer fra himmelen for å stille sjelens hunger. De skulle fortelle andre det de hadde lært om Guds underfulle gaver. Ikke noe måtte sløses bort. Ikke et ord som angikk deres evige frelse, skulle falle unyttig til jorden.SH 274.1

Miraklet med brødene lærer oss noe om vår avhengighet av Gud. Da Kristus mettet de fem tusen, var det ikke annen mat å få der på stedet. Tilsynelatende hadde han ingen hjelpemidler til rådighet. Her var han på et øde sted med fem tusen menn foruten kvinner og barn. Han hadde ikke innbudt den store mengden. De kom uten innbydelse eller oppfordring. Men han visste at når de hadde lyttet til hans undervisning så lenge, ville de føle seg sultne og trette, for han var likestilt med dem i deres trang etter noe å spise. De var langt hjemmefra, og det led mot kveld. Mange av dem var uten midler til å kjøpe mat for. Han som for deres skyld hadde fastet førti dager i ødemarken, ville ikke la dem gå fastende tilbake til sine hjem. Guds forsyn hadde ført Jesus dit hvor han var, og han stolte på at hans himmelske Far ville gjøre det som var nødvendig for å avhjelpe trangen.SH 274.2

Vi bør også sette vår lit til Gud når vi kommer i vanskelige situasjoner. Vi bør utvise klokskap og sunn dømmekraft i hver eneste handling i livet, så vi ikke ved uvørne og lettsindige handlinger kommer opp i vanskeligheter. Vi skal ikke kaste oss ut i problemer og forsømme de muligheter Gud har skaffet til veie, eller misbruke de evner han har gitt oss. Kristi medarbeidere må lyde hans pålegg ubetinget. Verket er Guds, og hvis vi ønsker å være til velsignelse for andre, må vi følge hans planer. Selvet må ikke gjøres til midtpunkt. Vårt ego skal ikke ha noen ære.SH 274.3

Hvis vi legger planer i samsvar med våre egne ideer, vil Herren la oss gjøre våre egne feilgrep. Men om vi kommer i vanskeligheter når vi har fulgt hans plan, vil han utfri oss. Vi må ikke gi opp i motløshet, men i enhver kritisk situasjon må vi søke hjelp hos ham som har ubegrensede hjelpemidler til sin rådighet. Ofte vil vi være omgitt av prøvende forhold. Da skal vi bare stole ubetinget på Gud. Han vil bevare hvert eneste menneske som kommer i vanskeligheter når han eller hun forsøker å holde seg på Herrens vei.SH 274.4

Ved profeten har Kristus forkynt: “Slik er fasten som jeg vil ha: ... at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken.” Han har gitt oss dette pålegg: “Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!”2 Men hvor ofte hender det ikke at motet synker og troen svikter når vi ser hvor stor trangen er og hvor små midler vi rår over. Vi sier likesom Andreas da han så på de fem byggbrødene og de to små fiskene: “Hva er det til så mange?” Ofte nøler vi, uvillige til å gi alt vi har.SH 274.5

Og vi er redde for å ofre og til å la oss bruke til fordel for andre. Men Jesus har påbudt oss: “Dere skal gi dem mat!” Hans befaling er også et løfte, og bak det står den samme makt som mettet folkemengden ved sjøen.SH 276.1

I den handling Kristus utførte da han sørget for den sultne menneskemengdens materielle behov, ligger en dyp åndelig lærdom for alle Kristi medarbeidere. Han tok imot fra Faderen og delte ut til disiplene. De gav det videre til folkemengden, og folket delte med hverandre. Slik vil alle som er forent med Kristus, ta imot livets brød fra ham og dele det med andre.SH 276.2

I full tillit til Gud tok Jesus det lille forråd av brød, og selv om det bare var en liten forsyning for disippelflokken, innbød han dem ikke til å spise, men begynte å dele ut mat til dem og bød dem gi den til folket. Maten ble mangfoldiggjort i hendene hans, og disiplenes hender var aldri tomme. De var rakt ut mot Kristus som selv er livets brød. Det lille de hadde, var nok til alle. Da alle var blitt mette, ble det som var til overs, samlet opp, og Jesus og disiplene spiste sammen av den maten som himmelen hadde skaffet til veie.SH 276.3

Disiplene var bindeleddet mellom Kristus og folket. Dette bør være en stor oppmuntring for hans disipler i dag. Kristus er det store midtpunktet, kilden til all kraft. Hans disipler skal få sine forsyninger fra ham. Selv de som er mest begavet og mest åndeligsinnet, kan bare gi det de har mottatt. Av seg selv kan de ikke yte noe av det som sjelen trenger. Vi kan bare dele ut det vi får fra Kristus, og vi kan bare ta imot når vi gir videre til andre. Når vi fortsetter å gi, vil vi fortsatt ta imot, og jo mer vi deler ut, desto mer vil vi få. Slik kan vi fortsette å tro, være tillitsfulle, ta imot og dele med andre.SH 276.4

Arbeidet med å bygge opp Kristi rike vil gå fremover, selv om det tilsynelatende går langsomt, og uoverstigelige hindringer synes å tale mot ethvert fremskritt. Verket er av Gud, og han vil skaffe midler og sende hjelpere, sanne, ivrige disipler som også vil ha hendene fulle av mat til de mange som sulter. Gud glemmer ikke dem som i kjærlighet arbeider for å gi livets ord til sultne mennesker. I sin tur vil de rekke hendene ut for å få mat til andre som sulter.SH 276.5

I vår gjerning for Gud er det en fare for at vi kan stole for mye på hva mennesker med evner og dyktighet kan utrette. På den måten taper vi vår store mester av syne. Altfor ofte unnlater en Kristi medarbeider å erkjenne sitt personlige ansvar. Han står i fare for å legge sin byrde over på organisasjoner i stedet for å sette sin lit til ham som er kilden til all styrke.SH 276.6

Det er en stor feil å sette sin lit til menneskers visdom eller antall når det gjelder Guds verk. Fremgangsrikt arbeid for Kristus avhenger ikke så mye av antall eller evner som av rene motiver og den sanne enkelhet som har sin rot i en alvorlig, tillitsfull tro. Vi må være villige til å bære ansvar og påta oss plikter, og vi må gjøre personlige anstrengelser for slike som ikke kjenner Kristus. I stedet for å legge ansvaret på en annen som du mener er bedre utrustet enn du selv er, bør du arbeide med de evner du har.SH 277.1

Når spørsmålet oppstår i ditt sinn: Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å spise? må ikke ditt svar bære preg av vantro. Da disiplene hørte Jesu pålegg: “Dere skal gi dem mat!” dukket alle vanskelighetene opp i deres sinn. De spurte: Skal vi gå bort til landsbyene og kjøpe mat? Slik er det også nå. Når folk mangler livets brød, spør Herrens tjenere: Skal vi sende bud etter en langveisfra om å komme og gi dem åndelig næring? Men hva sa Kristus? “La folket sette seg ned.” Og der gav han dem mat. Når du er omgitt av mennesker i nød, så vit at Kristus er der! Ha samfunn med ham! Gå til ham med dine byggbrød!SH 277.2

De midler vi har til rådighet, synes kanskje ikke å være tilstrekkelige til oppgaven. Men når vi går frem i tro og stoler på Guds altomfattende kraft, vil det åpne seg rike muligheter for oss. Dersom verket er av Gud, vil han selv sørge for de midler som trenges for å fullføre det. Han vil lønne en oppriktig, enkel tillit til ham. Det lille som på en klok og økonomisk måte blir brukt i tjenesten for himmelens Herre, vil forøkes mens du deler det ut. I Kristi hender ble det lille forråd av mat uforminsket inntil den sultne menneskemengden var blitt mettet. Hvis vi med troens utstrakte hender går til ham som er kilden til all styrke, vil vi bli hjulpet i vårt arbeid selv under de mest nedslående forhold, og vi skal bli i stand til å gi livets brød til andre.SH 277.3

Herren sier: “Gi, så skal dere få.” “Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.... Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning. For det står skrevet: Han strødde ut og gav til de fattige, hans rettferd skal alltid vare. Han som gir “såkorn til den som skal så, og brød til å spise”, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikt, og, grøden av deres rettferdighet skal han gjøre stor. Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud, når vi overbringer gaven.” Matt 14,13-21; Mark 6,32-44; Luk 9,10-17; Joh 6,1-13SH 277.4