Sannhetens herolder
Tjeneren står ikke over sin herre. Himmelens fyrste ble kalt Beelsebul, og disiplene ville bli behandlet på samme måte. Men hvilken fare Kristi etterfølgere enn blir utsatt for, må de åpent vedkjenne seg sine prinsipper. De må for all del ikke vike unna. De kan ikke innta en nøytral holdning inntil de har fått forsikring om at de trygt kan bekjenne sannheten. De er satt til å være vektere som skal advare menneskene om faren. Sannheten som de har mottatt fra Kristus, skal de åpent og fritt gi til alle. Jesus sa: “Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra hustakene.”SH 264.5
Jesus kjøpte seg aldri fred ved å gå på akkord. Hans hjerte strømmet over av kjærlighet til hele menneskeslekten, men han var aldri ettergivende når det gjaldt deres synd. Han var deres venn i en slik grad at han ikke kunne forholde seg taus når de fulgte en kurs som ville ende i fortapelse - disse menneskene som var kjøpt med hans eget blod. Han arbeidet for at hvert menneske skulle være ærlig mot seg selv og sann i forhold til sine edleste og evige interesser.SH 264.6
Kristi tjenere er kalt til den samme gjerning, og de bør passe på så de ikke prøver å hindre uenighet ved å slå av på sannheten. Vi skal “gjøre det vi kan for å bevare freden”.7 Men virkelig fred kan aldri oppnås ved å gå på akkord med prinsipper. Og ingen kan være tro mot prinsipper uten å vekke motstand. En kristendom som er åndelig, vil komme i konflikt med dem som er ulydige. Men Jesus sa til sine disipler: “Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen.” De som er tro mot Gud, behøver ikke frykte for menneskers makt eller for Satans fiendskap. Deres evige liv er trygt forvart i Kristus. Det eneste de bør frykte for, er at de oppgir sannheten og dermed forråder den tillit Gud har vist dem.SH 265.1
Det er Satans verk å så tvil hos menneskene. Han får dem til å betrakte Gud som en barsk dommer. Han frister dem til å synde og deretter til å tro om seg selv at de er for usle til å nærme seg sin himmelske Far eller vekke hans medfølelse. Herren forstår alt dette. Jesus forsikrer sine disipler om Guds medfølelse med dem i deres nød og svakhet. Ikke et sukk lyder, ikke en smerte blir følt, ikke en sorg piner sjelen uten at det finner gjenklang i Faderens hjerte.SH 265.2