Alt i en gave

Den samme mangel ser vi tydelig i verden i dag. Bare få verdsetter alt det Kristus er for dem. Hvis de gjorde det, ville de vise den samme store kjærlighet som Maria viste, og salven ville bli gitt i rikt mål. Den kostelige salven ville ikke bli betraktet som bortkastet. Ikke noe ville synes for kostbart å gi til Kristus. Ingen selvfornektelse eller selvoppofrelse ville være for stor for hans skyld.SH 422.5

Det harmfulle utbrudd: “Hva skal denne sløsingen være godt for?” var en levende påminnelse for Kristus om det største offer som noen gang er gitt - ham selv som gave til soning for en fortapt verden. Herren ville være så offervillig mot menneskene at det ikke kunne sies at han kunne ofret mer. Ved å gi Jesus, gav Gud hele himmelen. Fra et menneskelig synspunkt var et slikt offer en meningsløs ødselhet. For mennesketanken er hele frelsesplanen en sløsing med nådens ressurser. Overalt blir vi møtt med selvfornektelse og helhjertet oppofrelse. Med god grunn kan englene i himmelen se med forbauselse på menneskene som nekter å bli høynet og beriket av den grenseløse kjærlighet som kommer til uttrykk i Kristus. De har virkelig grunn til å utbryte: Hva skal denne store ødselhet være til?SH 423.1

Men soningen for en fortapt verden måtte være ubegrenset, mer enn rikelig og fullstendig. Kristi offer var så over all måte raust at det skulle nå ut til hvert eneste menneske som Gud har skapt. Det kunne ikke begrenses til bare å nå ut til dem som ville ta imot den store gaven. Ikke alle mennesker blir frelst. Likevel er frelsesplanen ingen ødselhet, selv om den ikke utretter alt det den omfatter. Den er fullt tilstrekkelig og mer enn det.SH 423.2