Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Slektenes Håp

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Den blindfødte blir kryssforhørt

    Naboene til den unge mannen, og de som kjente ham fra før mens han var blind, sa: “Er ikke dette han som satt og tigget?” De så tvilrådig på ham, for da øynene hans ble åpnet, var også ansiktet forandret. Det lyste av glede, og han så ut som et annet menneske. Spørsmålet gikk fra den ene til den andre. Noen sa at det var han, andre sa: “Nei, han bare ligner.” Men han som hadde mottatt den store velsignelsen, avgjorde spørsmålet ved å si: “Det er meg.” Så fortalte han om Jesus og på hvilken måte han var blitt helbredet. De spurte: “Hvor er denne mannen?” “Jeg vet ikke,” svarte han.SH 354.1

    Så førte de ham frem for fariseernes råd. Igjen ble mannen spurt hvordan han hadde fått synet. Og svaret lød: “Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.” Noen av fariseerne sa da: “Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten.” Fariseerne håpet å få det til at Jesus var en synder og derfor ikke var Messias. De visste ikke at han som hadde helbredet den blinde mannen, var sabbatens opphavsmann og kjente alle dens forpliktelser. De lot til å ha stor nidkjærhet for helligholdelsen av sabbaten. Likevel planla de mord nettopp på denne dagen. Mange ble sterkt grepet da de hørte om dette miraklet. De var overbevist om at han som hadde åpnet øynene til den blinde mannen, var mer enn et alminnelig menneske. Som svar på beskyldningen om at Jesus var en synder fordi han ikke holdt sabbaten, sa de: “Hvordan kan en syndig mann gjøre slike tegn som han?”SH 354.2

    På ny henvendte rabbinerne seg til mannen som var født blind: “Hva mener du om ham, siden han har åpnet øynene dine?” Han svarte: “Han er en profet.” Fariseerne påstod nå at han ikke var født blind, og derfor ikke hadde fått synet. De tilkalte foreldrene hans og spurte dem: “Er dette deres sønn, han dere sier er født blind?” Der var mannen selv som erklærte at han hadde vært blind, og at han nå kunne se. Men fariseerne ville heller benekte det de selv kunne bekrefte med sine sanser, enn innrømme at de tok feil. Slik makt er det i fordom, og slik kan fariseisk rettferdighet forvrenge faktiske forhold.SH 354.3

    Fariseerne hadde bare en utvei tilbake, det var å skremme mannens foreldre. Tilsynelatende oppriktig spurte de: “Hvordan er det så gått til at han kan se?” Foreldrene var redde for å kompromittere seg selv, for det var blitt hevdet at hver den som bekjente at Jesus var Messias, skulle “utstøtes av synagogen”, Det vil si: være utelukket fra synagogen i tretti dager. I løpet av den tiden kunne ikke noe barn i familien bli omskåret, og det måtte ikke holdes sørgeklage om noen av dem døde. En slik dom ble betraktet som en stor ulykke, og hvis den ikke førte til anger, ville det følge en langt strengere straff.SH 354.4

    Det store under som var blitt utført for sønnen til disse foreldrene, hadde overbevist dem. Likevel svarte de: “Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind. Men hvordan det er gått til at han nå kan se, vet vi ikke, og heller ikke hvem som har åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.” Slik førte de hele ansvaret over på sønnen, for de våget ikke å bekjenne Kristus.SH 355.1

    Det dilemma fariseerne var i, spørsmålene de stilte, deres fordom og at de nektet å tro på de faktiske forhold i denne saken, åpnet øynene hos folkemengden, særlig blant vanlige mennesker. Jesus hadde ofte utført mirakler på åpen gate, og hans gjerninger var alltid av en slik art at de lindret lidelser. Spørsmålet oppstod derfor hos mange: Ville Gud gjøre slike mektige gjerninger gjennom en bedrager som fariseerne påstod at Jesus var? Striden holdt på å bli svært alvorlig på begge sider.SH 355.2

    Fariseerne innså at de var i ferd med å gi publisitet til de gjerninger Jesus utførte. De kunne ikke benekte miraklet. Mannen som hadde vært blind, var fylt av glede og takknemlighet. Han så alt det forunderlige i naturen og frydet seg over jordens og himmelens prakt, og han snakket fritt om det han hadde opplevd. Men igjen prøvde de å få ham til å tie. De sa til ham: “Gi Gud ære og tilstå! Vi vet at denne mannen er en synder.” Med andre ord: Si ikke en gang til at denne mannen gav deg synet. Det er Gud som har gjort det!SH 355.3

    Den blindfødte mannen svarte: “Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men en ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.”SH 355.4

    Så spurte de igjen: “Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?” De forsøkte å forvirre ham med mange ord for å få ham til å tro at han var blitt narret. Satan og de onde englene var på fariseernes side. De forente sine krefter og sin list med menneskers fornuftsgrunner for å motvirke Kristi innflytelse. De sløvet den overbevisning som holdt på å feste seg i manges sinn. Guds engler var også til stede for å styrke mannen som hadde fått syn.SH 355.5

    Fariseerne var ikke klar over at de hadde å gjøre med noen annen enn den ulærde mannen som var født blind. De kjente ikke ham som de var i strid med. Guddommelig lys strålte inn i sinnet hos denne mannen. Mens disse hyklerne prøvde å få ham til å tvile, hjalp Gud ham med kraftfulle og direkte svar for å vise at han ikke lot seg fange. Han svarte: “Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg .... Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?” De skjelte ham ut og sa: “Du er hans disippel, vi er disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne mannen er fra.”SH 355.6

    Jesus visste hvilken ildprøve mannen gikk igjennom, og han gav ham en nåde og evne til å tale slik at han kunne bli et vitne for Kristus. Han svarte fariseerne med ord som var en skarp irettesettelse av dem som spurte. De gav seg ut for å være fortolkere av Den hellige skrift og folkets religiøse veiledere. Men her var det en som utførte mirakler, og de innrømmet at de ikke visste hvor han hadde sin makt fra. Heller ikke kjente de hans karakter og det han hevdet å være. Mannen sa: “Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har bestått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingen ting gjøre.”SH 356.1

    Mannen hadde møtt sine utfordrere på deres eget felt. Hans resonnement var ugjendrivelig. Fariseerne var forbauset og tidde, trollbundet av hans skarpe, avgjorte uttalelser. Et øyeblikk stod de tause. Med truende miner samlet prestene og rabbinerne kappene om seg som om de var redde for å bli smittet ved å komme i berøring med ham. De ristet støvet av føttene og slynget fordømmelser og trusler mot ham: “Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?” Så bannlyste de ham og kastet ham ut av synagogen.SH 356.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents