Onde makter prøver å hindre ham

Det var bittert for Jesus å måtte trosse disiplenes frykt, skuffelse og vantro. Det var tungt å lede dem frem mot den smerte og fortvilelse som ventet dem i Jerusalem. Og Satan stod klar til å trenge inn på Menneskesønnen med sine fristelser. Hvorfor skulle han nå dra til Jerusalem, til den visse død? Overalt omkring ham var det noen som hungret etter livets brød. Alle steder var det lidende mennesker som ventet på hans helbredende ord. Den gjerning som skulle utføres ved evangeliet, var bare så vidt begynt. Dessuten stod han i sin tidlige manndoms fulle kraft. Hvorfor ikke dra ut på de store verdensfelter med sitt nådebudskap og med sin helbredende kraft? Hvorfor ikke unne seg selv den lykke å gi lys og glede til millioner av mennesker som lever i mørke og sorg? Hvorfor skulle han overlate innhøstingen til disiplene som var så svake i troen, så sløve til å forstå og så sene til å handle? Hvorfor gå døden i møte nå og etterlate seg et arbeid i dets spede begynnelse?SH 365.1

Den fienden som i ødemarken hadde stått ansikt til ansikt med Kristus, angrep ham nå med heftige og listige fristelser. Hadde Jesus gitt etter et eneste øyeblikk, og hadde han endret sin kurs på det minste punkt for å frelse seg selv, ville Satans redskaper ha seiret, og verden ville ha vært fortapt.SH 365.2

Men Jesus vendte “sitt ansikt mot Jerusalem”. Faderens vilje var den eneste lov i hans liv. Da han som gutt var med i templet, sa han til Maria: “Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” I Kana, da Maria ville at han skulle åpenbare sin undergjørende kraft, svarte han: “Min time er ennå ikke kommet.”3 Han svarte brødrene sine på samme måte da de oppfordret ham til å dra opp til høytiden.SH 365.3

I Guds store plan var timen fastsatt da han skulle ofre seg selv for menneskenes synd, og den timen var snart inne. Han ville ikke svikte eller vakle. Hans skritt er nå vendt mot Jerusalem hvor fienden lenge har sammensverget seg for å ta hans liv. Nå vil han frivillig gi det. Med fast forsett går han mot forfølgelse, fornektelse, fordømmelse og død.SH 365.4