Han bar sitt kors

Da Jesus passerte borgen til Pilatus, ble det korset som var gjort i stand for Barabbas, lagt på de forslåtte skuldrene hans. To av de medskyldige til Barabbas skulle dø sammen med Jesus, og også de fikk kors å bære. For Jesus var denne byrden altfor tung, så svak og lidende som han var.SH 563.4

Siden påskemåltidet sammen med disiplene hadde han hverken fått mat eller drikke. I Getsemane hadde han kjempet med demoniske makter. Han hadde holdt ut smerten ved å bli forrådt, og hadde sett hvordan disiplene forlot ham og flyktet. Han var blitt ført til Annas, så til Kaifas og deretter til Pilatus. Fra Pilatus ble han sendt til Herodes, og så igjen tilbake til Pilatus. Han måtte tåle det ene overgrep etter det andre og ble hånet og latterliggjort igjen og igjen. To ganger ble han pisket. Gjennom hele natten ble han utsatt for de aller største påkjenninger.SH 563.5

Kristus hadde ikke sviktet. Han hadde ikke sagt annet enn det som tjente til å ære Gud. Under hele det skammelige skuespillet av en rettshandling hadde han opptrådt med fasthet og verdighet. Men da de la korset på ham etter at han var blitt pisket for andre gang, kunne hans menneskenatur ikke greie mer. Han besvimte og falt under vekten.SH 564.1

Mengden som fulgte Jesus, så hans svake og vaklende gang, men de viste ikke noen medfølelse. De hånte og bar seg fordi han ikke kunne bære det tunge korset. En gang til ble korset lagt på ham. Igjen falt han avmektig til jorden. De som plaget ham, så at det var umulig for ham å bære byrden lenger, og de hadde problemer med å finne en som var villig til å bære det vanærende korset. En jøde kunne ikke gjøre det, for det ville gjøre ham uren og dermed hindre ham fra å kunne feire påske. Ikke en eneste av de mange som fulgte med, ville nedlate seg til å bære korset.SH 564.2

Men nå var det en fremmed ute fra landet som møtte folkemengden. Han hette Simon og var fra Kyrene. Han hørte folkets spott og høyrøstede snakk. Igjen og igjen hørte han disse ordene uttalt med forakt: Av veien for jødenes konge! Han stanset og så med forferdelse på det som skjedde. Da han gav uttrykk for sin medfølelse, grep de ham og la korset på skuldrene hans.SH 564.3

Simon hadde hørt om Jesus. Sønnene hans trodde på ham, men selv var han ikke en disippel. At Simon bar korset til Golgata, var en velsignelse for ham. Etter den tiden var han alltid takknemlig for denne forsynets styrelse. Det førte til at han selv valgte å ta på seg Kristi kors, og alltid senere bar han denne byrden med glede.SH 564.4