De fattige

Det første Kristus sa til folket her på fjellet, var en velsignelse. Han sa at de som er klar over sin egen åndelige fattigdom, er salige, de som har et ønske om å bli frelst. Evangeliet skal forkynnes for de fattige. Det blir ikke åpenbart for de åndelig stolte, for de påstår at de er rike og ikke mangler noe. Men det blir åpenbart for dem som er ydmyke og angerfulle. Bare en kilde er blitt åpnet for syndere. Den er for dem som er fattige i seg selv.SH 218.4

Det stolte hjerte strever etter å fortjene frelse. Men både vår rett og vår kvalifikasjon til himmelen finnes i Kristi rettferdighet. Herren kan ikke gjøre noe for å gjenopprette mennesket før det blir overbevist om sin egen skrøpelighet, gir slipp på all selvgodhet og overgir seg til Guds omsorg. Da kan mennesket ta imot den gaven Gud ønsker å gi. Ikke noe godt blir holdt tilbake fra den som føler sin trang. Han har uhindret adgang til ham som er i besittelse av hele guddomsfylden. “Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.”2SH 219.1