Judas tar hevn

Prestene ble overbegeistret. Disse lederne i Israel hadde anledning til å ta imot Kristus som sin frelser uten penger og uten betaling. Men de avviste den kostelige gaven som ble tilbudt med den mest inntrengende kjærlighet og mildhet. De nektet å ta imot frelsen som er mer verd enn gull, og kjøpte sin Herre for tretti sølvmynter.SH 421.3

Judas hadde gitt seg griskheten i vold inntil den fikk makten over hvert eneste godt trekk i hans natur. Han var arg på grunn av den gaven Jesus hadde fått. Misunnelsen brant i hans indre over at Jesus skulle ta imot en gave som hadde passet for en jordisk konge. Han forrådte sin Herre for en sum som var langt mindre enn det krukken med salve kostet.SH 421.4

Disiplene var ikke slik som Judas. De elsket Jesus. Men de verdsatte ikke hans opphøyde natur på den riktige måten. Hadde de fattet hva Jesus hadde gjort for dem, ville de ha følt at ikke noe av det han hadde mottatt, var bortkastet. Vismennene fra Østen, som visste så lite om Jesus, hadde vist en klarere forståelse av den ære som tilkom ham. De hadde med seg dyrebare gaver til ham, og de bøyde seg og hyllet ham da han bare var et lite barn, svøpt og lagt i en krybbe.SH 421.5