Jesus taler om sin død

“Nå felles dommen over denne verden,” sa Jesus videre, “nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få. Dette er det avgjørende øyeblikk for verden. Hvis jeg blir sonofferet for menneskenes synd, vil verden bli opplyst. Satans grep på menneskesjelen vil bli brutt. Guds ødelagte bilde vil bli gjenopprettet i menneskeheten, og en familie av troende vil til sist arve det himmelske hjem. Dette er resultatet av Kristi død. Jesus fortaper seg i synet av de seierens vyer som rulles opp for hans blikk. Han ser korset, det grufulle, vanærende kors med alle de redsler som følger med. Han ser det stråle i herlighet.SH 474.1

Men menneskets gjenløsning er ikke det eneste som blir fullbyrdet ved korset. Guds kjærlighet blir åpenbart for hele universet. Denne verdens fyrste blir kastet ut. De anklager som Satan har rettet mot Gud, blir gjendrevet. Den vanære som han har påført himmelen, blir fjernet for all evighet. Kristus drar både engler og mennesker til seg. “Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”SH 474.2

Mange mennesker var samlet rundt Kristus da han uttalte dette, og en av dem sa: “Vi har hørt at det står i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen skal bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?” Jesus svarte: “Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere ennå har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.”SH 474.3

“Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham.” De hadde en gang spurt ham: “Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?”5 Utallige tegn var gitt, men de hadde lukket øynene og forherdet seg. Nå da Faderen selv hadde talt, og de ikke kunne be om flere tegn, nektet de fremdeles å tro.SH 474.4

Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De brydde seg mer om menneskers ros enn om Guds bifall. For å unngå vanære og skam fornektet de Kristus og forkastet tilbudet om evig liv. Hvor mange er det ikke som gjennom alle århundrer siden den gang har gjort det samme! For dem gjelder Jesu advarende ord: “Den som vil berge sitt liv, skal miste det.” “Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.”6SH 474.5

Ve dem som ikke kjente sin besøkelsestid! Langsomt og sorgfull forlot Kristus tempelområdet for alltid.SH 474.6