Jesus blir klar over symbolikken i offersystemet

For størstedelen av folket på Kristi tid hadde feiringen av denne høytiden utartet til en formsak. Men hva må den ikke ha betydd for Guds Sønn!SH 47.3

For første gang så Jesus templet. Han så hvordan de hvitkledde prestene forrettet den høytidelige tjenesten, og han betraktet det blodige offerdyret på alteret. Sammen med de andre som tilbad, bøyde han seg i bønn mens skyen av røkelse steg opp for Gud. Han var vitne til de inntrykksfulle seremoniene i påsketjenesten. Dag for dag så han klarere hva meningen var, for hver handling syntes å ha tilknytning til hans eget liv. Nye impulser våknet i ham. Han var taus og tankefull og så ut til å være opptatt med et stort problem. Hemmeligheten ved hans egen misjon var i ferd med å gå opp for ham.SH 47.4

Han gikk i dype tanker på grunn av det han hadde sett, og holdt seg ikke i nærheten av foreldrene, men søkte ensomhet. Da påsketjenesten var slutt, holdt han seg fremdeles i tempelforgården, og da de som hadde vært i Jerusalem for å tilbe, reiste fra byen, ble han tilbake.SH 47.5

Ved dette besøket i Jerusalem hadde foreldrene hans ønsket å bringe ham i kontakt med de store lærere i Israel. På ethvert punkt viste han lydighet mot Guds ord, men han rettet seg ikke etter rabbinernes skikker og ritualer. Josef og Maria håpet at han ville vise aktelse for de lærde rabbinere, og at han ville gjøre seg mer flid med å rette seg etter deres krav. Men i templet var Jesus blitt undervist av Gud. Det han hadde tatt imot, begynte han straks å gi videre.SH 47.6

På den tiden ble en del av templet brukt som skolerom for religiøs undervisning etter mønster av profetskolene. Hit kom ledende rabbinere sammen med sine elever, og hit kom også Jesus. Han satte seg foran disse alvorlige, lærde mennene og lyttet til deres undervisning. I sin søking etter kunnskap stilte han spørsmål som gjaldt profetiene, og de ting de nettopp hadde vært vitne til og som pekte frem til Messias' komme.SH 48.1

Det var tydelig at Jesus tørstet etter større kunnskap om Gud. Spørsmålene hans ledet tanken inn på dype sannheter som lenge var blitt fordunklet, men som var av vital betydning for menneskers frelse. Hvert spørsmål han stilte, viste hvor begrenset og overfladiske disse kloke mennene egentlig var. Likevel fikk de del i guddommelig kunnskap og fikk se sannheten under en ny synsvinkel. Rabbinerne talte om hvordan den jødiske nasjon ville bli opphøyet når Messias kom. Men Jesus fremholdt Jesajas profeti og spurte om betydningen av de skriftsteder som pekte på at Guds lam skulle lide og dø.SH 48.2

Nå begynte rabbinerne å spørre ham, og de ble svært forbauset over svarene han gav. Med barnlig beskjedenhet gjentok han Skriftens ord. De fikk en dybde av mening som de lærde mennene aldri hadde forestilt seg. Hvis de sannhetslinjer som han pekte på, var blitt fulgt, ville det ha resultert i en reformasjon i datidens religiøse oppfatning. En dyp interesse for åndelige spørsmål ville blitt vakt, og når Jesus begynte sin gjerning, ville mange ha vært beredt til å ta imot ham.SH 48.3

Rabbinerne visste at Jesus ikke hadde gått på deres skoler. Likevel overgikk han dem langt i forståelse av profetiene. Denne forstandige galileiske gutten gav løfte om noe stort. De ønsket å få ham som elev, så han kunne bli en lærer i Israel. De ville gjerne ta seg av hans utdanning, for de mente at en person med slike forutsetninger absolutt burde bli formet av dem.SH 48.4

Jesu ord grep dem slik det aldri tidligere hadde skjedd. Gud ønsket å gi lys til disse lærere i Israel, og han gjorde bruk av det eneste middel han kunne nå dem med. Stolte som de var, ville de hånlig ha nektet å innrømme at de kunne ta imot undervisning fra noen. Hvis Jesus hadde opptrådt som om han prøvde å lære dem, ville de med forakt ha avslått å høre på ham. Men de innbilte seg at det var de som underviste ham, eller i det minste prøvde ham når det gjaldt hans kjennskap til Den hellige skrift. Jesu ungdommelige beskjedenhet og behagelige vesen avvæpnet dem i deres fordom. Ubevisst ble deres sinn åpnet for Guds ord, og Den Hellige Ånd talte til dem.SH 48.5

De kunne ikke unngå å forstå at deres forventninger om Messias ikke hadde støtte i profetiene. Men de ville ikke oppgi de teoriene som hadde gitt næring til deres ærgjerrighet. De ville ikke innrømme at de hadde misforstått Den hellige skrift som de gjorde krav på å kunne tolke. Fra den ene til den andre lød spørsmålet: Hvor har denne unge gutten sin lærdom fra, han som ikke har fått noen opplæring? Lyset skinte i mørket, men “mørket tok ikke imot det”.3SH 48.6