Nattverden - et minnemåltid

“I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: “Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!” Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: “Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!” For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.1SH 495.1

Kristus levde i overgangen mellom to systemer og de to store høytider som var knyttet til dem. Han - det plettfrie Guds lam - var i ferd med å fremstille seg selv som et syndoffer. Dermed ville han gjøre slutt på det system med forbilder og seremonier som i fire tusen år hadde pekt frem til hans død. Da han spiste påskelammet sammen med disiplene, innstiftet han i stedet den tjenesten som skulle være et minne om hans store offer. Jødenes nasjonale høytid skulle forsvinne for alltid. Den tjenesten Kristus innstiftet, skulle overholdes av hans etterfølgere i alle land og gjennom alle tider.SH 495.2

Påsken ble innført som en høytid til minne om Israels utfrielse fra trelldommen i Egypt. Gud hadde bestemt at beretningen om den skulle gjentas år etter år når barna spurte hva meningen var med denne anordningen. Slik skulle den mirakuløse utfrielsen bevares i friskt minne hos alle. Herrens nattverd ble gitt til minne om den store utfrielsen som var et resultat av Kristi død. Denne anordningen skal feires til han kommer igjen i kraft og herlighet. Den er det middel som skal holde hans store gjerning for oss levende i vår bevissthet.SH 495.3