Judas Iskariot

Mens Jesus var i ferd med å forberede disiplene til å bli innviet til gjerningen, kom det en som ikke var kalt, og trengte seg inn blant dem. Det var Judas Iskariot som gav seg ut for å være en Kristi etterfølger. Han kom frem og bad om å få en plass i den indre kretsen av disippelflokken. Med stort alvor og tilsynelatende oppriktighet sa han: “Mester, jeg vil følge deg hvor du så går.” Jesus avviste ham ikke, men bød ham heller ikke velkommen. Han bare sa med sorg i stemmen: “Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.”5 Judas trodde at Jesus var Messias. Ved å slutte seg til disiplene håpet han på en fremtredende posisjon i det nye riket. Det var for å ta fra ham dette håpet at Jesus fortalte om sin fattigdom.SH 213.5

Disiplene var ivrige etter at Judas skulle bli med i kretsen. Han bar preg av å være en mann med autoritet. Han hadde en skarp dømmekraft og var en handlingens mann. Disiplene anbefalte ham til Jesus som en person som ville bli til stor hjelp i arbeidet. Derfor ble de overrasket over at Jesus tok så kjølig imot ham.SH 213.6

Disiplene var meget skuffet over at Jesus ikke prøvde å sikre seg samarbeid med Israels ledere. De mente at det var en feil at han ikke styrket sin sak ved å sikre seg støtte hos disse innflytelsesrike personene. Hvis Jesus hadde avvist Judas, ville de ha begynt å tvile på hans dømmekraft. Judas' senere liv skulle vise dem hvor farlig det er å ta verdslige hensyn når man skal finne ut om mennesker er skikket til å arbeide i Guds verk. Samarbeid med slike personer som disiplene var ivrige etter å få med, ville ha forrådt gjerningen så den kom i hendene på dens verste fiender.SH 214.1

Da Judas sluttet seg til disiplene, var han likevel ikke ufølsom overfor Kristi rene karakter. Han merket innflytelsen av denne guddommelige kraft som drog mennesker til Jesus. Han som ikke kom for å knuse et knekket siv eller slokke en rykende veke,6 ville ikke vise bort denne personen, i hvert fall ikke så lenge det fantes et lite ønske som vendte seg mot lyset. Jesus leste Judas' innerste tanker som en åpen bok. Han var klar over hvor dypt Judas ville synke ned i synd hvis han ikke ble reddet ved Guds nåde. Ved å knytte denne mannen til seg plasserte han ham der hvor han dag etter dag kom i kontakt med utstrålingen av Jesu egen uselviske kjærlighet. Hvis han ville åpne hjertet for Jesus, ville Guds nåde drive bort egenkjærlighetens demon. Dermed kunne selv Judas bli borger i Guds rike.SH 214.2

Gud tar imot menneskene som de er, med de menneskelige karakteregenskaper. Han lærer dem opp til tjeneste for seg hvis de vil bli undervist og ledet av ham. De blir ikke utvalgt fordi de er fullkomne, men på tross av sine ufullkommenheter, for at de ved å kjenne sannheten og leve etter den, må bli forvandlet til å ligne ham.SH 214.3

Judas hadde de samme muligheter som de andre disiplene. Han lyttet til den samme dyrebare undervisning. Men den etterlevelse av sannheten som Jesus krevde, var ikke i samsvar med Judas' ønsker og hensikter. Han ville ikke gi slipp på sine egne ideer for å kunne ta imot himmelsk visdom.SH 214.4

På en øm og vennlig måte behandlet Jesus ham som skulle forråde ham. Når Jesus underviste, dvelte han ved de prinsipper for godgjørenhet som rammet selve roten til begjærlighet. Mens Judas hørte på, fremholdt han griskhetens avskyelige natur. Mange ganger var Judas klar over at dette var en omtale av ham selv, og at hans egen synd var blitt påpekt. Men han ville ikke bekjenne og avstå fra sin urettferdighet. Han var selvtilstrekkelig, og i stedet for å stå imot fristelsen, fortsatte han sin svikefulle ferd. Kristus var for ham et levende eksempel på hva han kunne oppnå hvis han benyttet seg av guddommelig hjelp og bistand. Men den ene viktige lærdom etter den andre gikk hus forbi.SH 214.5

Jesus irettesatte ham ikke strengt for hans begjærlighet. Med guddommelig tålmod bar han over med denne feilende mannen, selv når han lot ham forstå at han leste tankene hans som en åpen bok. Han fremholdt for ham de beste motiver for å gjøre det som var rett. Hvis Judas forkastet lyset fra himmelen, ville han være uten unnskyldning.SH 214.6

I stedet for å vandre i lyset valgte Judas å holde fast på sine feil. Han kjælte for sine onde ønsker, hevngjerrige lidenskaper og mørke, utilfredse tanker, inntil Satan fikk fullt herredømme over ham. Judas ble en talsmann for Kristi fiende.SH 215.1

Da han første gang kom i kontakt med Jesus, hadde han noen verdifulle karaktertrekk som kunne ha blitt til velsignelse for menigheten. Hvis han hadde vært villig til å bære Kristi åk, kunne han ha blitt en av de mest fremtredende disipler. Men han forherdet seg når han ble gjort oppmerksom på sine feil. Stolt og opprørsk som han var, lot han sin egoistiske ærgjerrighet få makten. Slik gjorde han seg uskikket til den gjerning som Gud ville han skulle utføre.SH 215.2